Wednesday, May 20, 2015

Tid til å være bare to?


Det er ikke bare enkelt å skulle være en stor familie med fem barn. For midt i alt mamma- og pappaeriet (herved et nytt uttrykk for ordboken), så er man jo to også. To individer som fortsatt trenger tid til å være sammen, tid til å bli kjent med hverandre - igjen. For samtidig med at barna vokser og utvikler seg, så foregår det samtidig en stadig utvikling av oss selv. Vi blir ikke høyere, snarere bredere, men jeg tenker nå først og fremst på at vi forandrer oss på innsiden, som voksne også. Vi lærer mer, blir sterkere, utvikler nye drømmer og ideer... livet er fremdeles foran oss. Og hvis vi ønsker å fremdeles være to, så trenger vi tid sammen. Tid til å faktisk høre hverandre, se hverandre - på andre måter enn bare over middagsbordet, i stafettpinne-utvekslingen ved utgangsdøren idet en kommer hjem og den andre skal kjøre en av barna et sted.

Vi hadde vært gift i 10 år første gang vi reiste bort uten barn. 10 år med barna alltid ved vår side, og det var helt greit. Vi har kost oss MASSE med barna. Men det kan være hyggelig å bare være kjærester litt også!

Vi har ikke familie i nærheten og da er det liksom ikke så mange som bare sier; "pytt, sann! Vi passer de 5 barna deres, vi!" For alle som bare har et par barn, er fem barn en uoverkommelig flokk. Men altså, etter 10 år, fikk jeg være med mannen min på en to-dagers jobbtur. Han jobbet på dagtid, og på ettermiddagene var vi alene, bare vi to. Det trengte vi. Og for to år siden dro vi på en kort, men "skikkelig" tur; Paris...tres bien!

Nå er barna blitt litt større og de største er 15 og 16, så nå er det faktisk mulig å finne på noe en kveld ganske ofte. Livet er travelt nok som det er og et pusterom i hverdagen er alltid sårt tiltrengt.

Sent på vinteren i år fikk vi dratt med noen venner på en hyttetur. Lang skitur i strålende vær, etterfulgt av varm badstu, god mat og hyggelig samvær. Batteriene ladet og mer overskudd til barna og hverdagen.



Men man trenger ikke å reise bort eller være borte lenge. I går var vi ute og gikk en tur sammen. Faktisk så tok vi oss en liten runde med tur-orientering, det er jo innmari alright å ha et mål med turen.

Det var utrolig deilig å være ute i skogen!





Samtidig er jeg inmari redd for elg(Elgofobi?), så når vi så mørke skygger foran oss, gikk jeg litt saktere kan du si... Heldigvis var dette det nærmeste jeg kom elg:





Alt i alt var det herlig å være ute i naturen. 


Selv å tråkke opp til leggen i iskald myrvann
                                                  og snuble og falle i røtter og kvist. 

Mannen min måtte minne meg om å se hvor jeg gikk flere ganger. Jeg er nemlig et lite barn når det gjelder å bli begeistret for ting rundt meg, så i stedet for å se på stien,






så jeg opp de lange trærne som knirket i vinden, 

beundret solspeilet i dammene, de åpne slettene med hvite trær... ikke minst måtte jeg ta bildet av skjelett-hodet jeg fant! (Hadde tenkt å ta det med hjem til ungene, men ok, da. Jeg skjønner at vi ikke egentlig har plass til å lagre alskens steiner og skjelett.)



Tingen er ihvertfall; om dere er kjærester uten barn eller med barn - ta tid til å komme vekk fra hverdagen, om så bare for en time en gang i blant. Det gjør godt på så mange plan, bare kjenn på det. Kos dere!








Monday, May 11, 2015

We have become those "lame" parents!

You know, the kind of parents that do "healthy" stuff that you know you should do or don´t care, but still make you feel you should do...I don´t know, you know what I mean, don´t you? 

No matter, fact is, we have stopped having candy on the weekend. (What!? How can they be so mean to their children!)
Well, it is not because we have become super health freaks or anything. (Which we kinda wanna be, but we really are not up to it) 
Thing is, our 12-year old daughter has had a lot of stomach pain. And it seemed to get worse when she ate chocolate ...and potato crisps. (Oh, no!) So she decided - all by herself - that she would not eat that any more. So for a while we continued like before. Come Saturday night and she would eat her self chosen replacement; Ritz crackers and Philadelphia Cream cheese whilst the others were cramming in chocolate and crisps. 

But come on - it is no fun at all to see others eat and enjoy themselves with something you really love, while all you can do is watch! I know! I have tried that myself, time and time again. I fill the Saturday sweetie bowls with candy and a certain percentage disappears - in addition to the moving of some things to the back of a closet to save for later. (Later = 15 minutes later)  Anyway, I understood her despair as she watched the others munch before her. 

After a little talking, especially with the two youngest ones, we decided that the Bakkland family was quitting the Saturday candy routine. Not for ever. Birthdays, Christmas, Easter...bring it on! But our regular Saturday candy is gone. 

Then the question arises, what are we to replace the candy with? For us, we have vegetables and dip, berries with vanilla or rasberry dip, or home made fruit salat. For now it is working A-OK. And we even get more than our prior usual share of vegetables and fruit! 

Orange juice soda is great!

Melon, grapes, orange, strawberries...


I have to be very honest here, though. When I go to the store, sometimes a small bar of Kick-Licorice disappears  (Eh hrm..to clarify: when I say disappear  I mean I pay for it, but then, somewhere between the shops and the house...it is gone!)

But I eat a lot less than before. I am a chocoholic, but this addiction is better with doing the once-in-a-while thing. It is so much harder when I decide not to do it at all. Now, if the urge to eat the divinity of sugar, fat and cocoa gets too strong, I let myself beckon to it. But we no longer have regular dates. Not even the children. 

I have no idea how long this will last, but for now, we are enjoying it! 


Nå har vi blitt sånne kjipe foreldre!

Du vet, sånne foreldre som gjør sunne ting som man helst ikke skulle hørt om for man har egentlig ikke lyst til å bli minnet på noe som man ikke gjør, som man kanskje burde, men som man egentlig kanskje skulle latt være, eller synes er teit at andre gjør, eller... vet da sannelig ikke jeg!

Uansett, vi har faktisk sluttet med lørdagsgodt. (Gisp! Hvordan kan de være så slemme mot barna!?)
Ikke fordi vi i utgangspunktet skulle være sunnere (som vi i mange år har prøvd uten å få til), men det er nå engang det som er resultatet. Det har seg nemlig sånn at jentungen på 12 har hatt mye magevondt. Og dette skjedde blant annet når hun spiste sjokolade... og potetgull. (Ooops!) Så hun - av seg selv - ville ikke ha det mer i frykt for magesmerter. Vi prøvde å fortsette som før, noen fikk godis, hun fikk ritz og Philadelfia (som hun selv hadde valg som erstatning). 

Men... det er da vitterligen ikke noe gøy å se på at andre sitter der og knasker og mumser og koser seg med det du vet er sååååå godt! Jeg vet, jeg har prøvd det selv. Skal liksom slanke meg mens ungene spiser godiset sitt - jommen sa jeg smør! Mens jeg deler det ut i hver sin bolle, så forsvinner det jammen noen prosent, gitt! Og noe legger seg i skåler langt bak i skap til en annen gang( = om 15 minutter) Så jeg hadde full forståelse for fortvilelsen over å ikke kunne spise noe de andre spiste rett foran henne. 

Etter litt samsnakking med de to yngste spesielt, ble det besluttet at familien Bakkland skulle slutte med lørdagsgodis. Ikke for alltid. Bursdager, jul, påske, 17.mai, spesielle anledninger - bring it on! Men som fast lørdagsgreie...nope. 

Så da er jo spørsmålet; hva skal man erstatte med? Her går det på grønnsaker og dip, bær med vanilje- eller bringebærkesam, eller hjemmelaget fruktsalat. Foreløpig funker det helt fint. Og vi får i oss mere grønnsaker og frukt på kjøpet! 

Juicebrus er kjempegodt!




Jeg skal være ærlig, det hender det forsvinner en Kick-lakris i all hemmelighet når jeg er i butikken(ehrm...med forsvinner så mener jeg altså at jeg betaler for den, før den blir sporløst forsvunnet mellom butikken og huset vårt.) 

Men jeg kjenner at det er deilig å spise mindre godterier og potetgull, jeg er nok en sjokoholiker, men i forskjell fra andre avhengigheter, så skal det nok gå bra med denne når jeg fortsetter i ny og ne, bare ikke så ofte som før. Jeg gikk faktisk flere uker uten etter nyttår - til påskeeggene kom i butikken... de er bare så himla gode! Da gikk jeg på en sjokosmell av stort kaliber. Men nå spiser jeg bare mindre, jeg har ikke sluttet, så hvis sjokolysten blir for stor, så unner jeg meg det. Men noen regelmessig date har vi ikke lenger. Ikke engang barna. 

Hvor lenge det varer, aner jeg ikke. Men vi koser oss og det går ihvertfall bra nå!