tag:blogger.com,1999:blog-44729843063267907652024-03-05T15:41:31.593-08:00Seventh HeavenKatinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.comBlogger57125tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-26053959331248714922020-04-28T15:37:00.000-07:002020-04-28T15:37:04.864-07:00Color the grey days2019: Not such a good year for me. It was also the year where I faced two minor chances of having cancer, luckily all I needed was a minor day surgery and all turned out to be fine. But the stress of wondering if, for months. Not recommended...<br />
To give a short recap, life has been tough the past couple of years.. I have tried desperately to cling to my job, despite getting more and more sick, but alas I had to succumb April of last year as my body and mind just was not capable of doing what I wanted. So I have now been outside of work for a year. I was hoping I would slowly build strength after that, but apparently my illness does not care if I work or not, it is still there, just now adding some sadness to it all, having to let go of a great job, and not the least the security and financial part of it. Still, it reduced my stress level at least. Then came fall and I started to feel some weird sensation in my feet. It developed and became increasingly painful. I waited for quite some while before finally going to the doctor. Plantar Fascitis. Some can recover in days with sufficient rest. I am not some, apparently. Nine months since it started and I am still struggling. This past year my kids have had to wheel me around in a wheelchair if we went to a shopping mall or I wouldn't have been able to go. I used crutches for a while and I sleep with support. It became better last month, and boy was I happy to be able to start walking more again. But then it started coming back only after a couple of weeks. Needless to say it was a blow. Still better than what it was at its worst, though.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD-I6mL1KRs5WCWuRaP05aaDmu5wT_ObkHzM_d1-kexq2mjUwxY23xSKSvh-gNRWH5dIxyM4nD-oBVJm3UMX6g7Zi4536TG_sMq-t24ytTKhwuYQwpHy37yCPBKA0i1Rzv79dRpLdkxQ/s1600/Plantar+.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD-I6mL1KRs5WCWuRaP05aaDmu5wT_ObkHzM_d1-kexq2mjUwxY23xSKSvh-gNRWH5dIxyM4nD-oBVJm3UMX6g7Zi4536TG_sMq-t24ytTKhwuYQwpHy37yCPBKA0i1Rzv79dRpLdkxQ/s320/Plantar+.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">night support</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
So who am I now? Without a job, without the ability to do the things I want to do, feeling I am a little pebble of who I used to be. What is my worth now? What use am I to the world? I have seriously been thinking about this. I have always worked so hard to prove my value to the world, now I don't have the energy to prove it anymore. Does that mean I don't have value? <br />
I logically know that I have value, I just need to feel it. And to me, I have value if I can be of value to others. So I need to find things that I can do for other people despite my physical ailments because of Fibromyalgia.<br />
<br />
I have told you earlier that I love movies about the end of the world or catastrophes because they make people forget the stupid quarrels and see the good in each other again. I guess that is the one thing to take home from the Covid-19 situation; seeing the goodness in people around us and in the world, how they come up with ideas of how to serve others despite the physical barriers between us. It inspires me. There is always a way to lift others, despite the circumstances. I have decided to have a goal to consciously do something every day to lift someone elses day in some way. It does not have to be a big thing, but just having that focus on a new day, gives the day meaning and lifts my spirits. I therefore hereby challenge you too, to consciously decide to do one thing each day, for someone. It could be as simple as a smile, a phone call, a letter, or you can go as creative and elaborate as you want.<br />
<br />
We don't know what the future brings, but while we are waiting, we might as well color our days with love towards others.<br />
<br />
I wish you all the best on this sudden journey we now find ourselves in, not knowing where the 2020 train will take us. We are all on it so lets just make the best of it!<br />
<br />
Virtual hugs from meKatinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-38453922800380112922017-08-25T02:51:00.000-07:002017-08-25T02:53:45.217-07:00Dumme dager<br />
Det er sånne dager som idag som er dumme. Sånne dager der du våkner med migrene og feberlignende symptomer og kroppen bare vil ligge i senga og tårene bare renner. Og du ikke kan. For om noen timer blir det bursdagsselskap for yngstemann. Det må bakes og ryddes. Vanligvis er jeg veldig glad i begge deler, men ikke idag. Idag vil jeg ikke. Idag vil ikke kroppen. Og ihvertfall ikke hodet. Smertestillende til frokost igjen.<br />
<br />
Det er sånn å være mor og samtidig ha fibromyalgi. Man har vondt og er syk, men så må man allikevel. Det er rett og slett ikke mulig å sette bort den jobben. Ikke hadde jeg villet heller. Men det gjør det ikke enklere. Masken må på. Smilet må smøres på. Den energien som ikke finnes, må hentes frem fra dypet. Jeg tror jeg hadde blitt en topp idrettsutøver, tenker jeg på sånne dager. Der de sporter mot mål og bruker det mentale til å tvinge kroppen til å presse mer ut enn det de egentlig har og orker og tåler. For akkurat det er jeg jaggu god på!<br />
<br />
Det er tortur å aldri vite hvordan neste dag blir. Uten å vite hvordan kroppen takler enkelte ting og dermed gjøre for mye. Gå uten særlig søvn over lengre perioder. Klart det tapper.<br />
<br />
Akkurat nå er jeg i en periode der en hel natt med søvn taes takknemlig imot som et mirakel. Et fjell som kom til meg. Utrolig, men sant. Og sykt deilig.<br />
<br />
Samtidig vil jeg jo så gjerne leve litt innimellom. Gå en tur. Padle forsiktig. Kjenne vinden mot ansiktet og føle musklene bli brukt. Det går som oftest bra så lenge jeg er forsiktig. Men innimellom går man på en smell uansett hvor forsiktig man rører kroppen. Det er dog ikke svar for meg å sitte i sofaen eller ligge i senga hver dag. Det er ute jeg føler jeg lever. Og så lenge jeg klarer det skal jeg forsette å kjempe mot dette dumme dyret av en sykdom. Selv om vi må leve sammen så betyr det ikke at jeg må godta det. Jeg googler for harde livet om alle måter å få en bedre hverdag på og implementerer det jeg kan.<br />
<br />
Jeg har stor tro på at mat og kosthold hjelper. Ned 12 kg på 3 måneder med lavkarbo. Følte meg topp! Etter en fantastisk sommerferie - med utskeielser i matveien - så er det tilbake til hverdagen. Med stress og dårlig mat bærer det nedover igjen med helsa. Maten kan jeg gjøre noe med igjen, men det er verre med stresset. Med 5 barn så er det mye bekymringer og praktiske gjøremål. Sånn er det bare.<br />
<br />
Akkurat nå tar jeg en dag av gangen og er fornøyd for hver dag som går uten at jeg har "gitt opp" å prøve livet. Man må alltid prøve. Man må alltid fortsette. Det amerikanske postvesenet har et uoffisielt motto:<br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #545454; font-family: "arial" , sans-serif;"><i>"Neither snow nor rain nor heat nor gloom of night stays these couriers from the swift completion of their appointed rounds"</i></span><br />
<div>
<span style="background-color: white; color: #545454; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: x-small;"><br /></span></div>
Både du og jeg er en del av livets "postmenn". Vi har oppgaver som må utføres, som ektefeller, venner, familie, bekjente og som enkeltstående mennesker. Når jeg sier oppgaver, så mener jeg like gjerne bare det å være til. Å være tilgjengelig for de rundt oss. Å dele smil. Å dele sorg. Styrke hverandre. Og det gjelder uansett værforhold i livet vårt.<br />
<br />
Ja, ja. Så er nå dette en dum dag.<br />
Men det er en dag som jeg har fått. Da er det best å prøve å gjøre det beste ut av det.<br />
Og i morgen kommer en ny. Heldigvis...<br />
<br />
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-27150415138572303922016-03-16T11:07:00.002-07:002016-03-16T11:22:27.813-07:00<br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<b><u><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-size: large;">900 meter over havet midt i tjukkeste Norge</span></u></b><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">eller Noreg som dei seier her...</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jepp. Her sitter jeg. Med snøkledte fjell og trær så langt øyet kan se. Hvorfor? Livet tar ikke alltid de svingene en har lyst å være med på, men man har liksom ikke noe valg. Etter flere år der helsa har vært en utfordring som har gått opp og ned, har jeg fått diagnosen fibromyalgi, Sånn egentlig var det ikke noe overaskelse, men det har allikevel ikke helt gått opp for meg. Jeg har levd et veldig aktivt liv og det å se at det blir tyngre og tyngre er ikke mye moro. Men heldigvis er det jo noe man kan gjøre selv for å få det bedre. Og i helselandet Norge, har jeg vært så heldig å få plass på rehabilitering, i Rauland i Telemark. Det var en fire timer kjøretur på alt fra asfalt til is, gjennom storbyer og tilslutt i mindre og mindre tettsteder, veien ble smalere og smalere. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Plutselig så jeg en stavkirke og som en japansk turist, vrengte jeg bilen av veien og tuslet ut for å ta et bilde. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtSlnu_cRg4dvfIyTIjnoqpCmcXWspBmuojxywCUl-IcZAdGsWDcnKYr8XWH3aQXTuUe0feoWVLuizFf5dUAlIYCToBC2_AFNAz0Kd4rhsGEQ0AzR4Mbh15CqbppBJVFLjMY_W7y-kuQ/s1600/DSC_0004.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtSlnu_cRg4dvfIyTIjnoqpCmcXWspBmuojxywCUl-IcZAdGsWDcnKYr8XWH3aQXTuUe0feoWVLuizFf5dUAlIYCToBC2_AFNAz0Kd4rhsGEQ0AzR4Mbh15CqbppBJVFLjMY_W7y-kuQ/s320/DSC_0004.JPG" width="180" /></span></a></div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Norge er sannelig vakkert! </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYMke7A3Igk6578qtsEx1Uki7yqcmKWUTK-Qll9mhWRdWeFfGKn7GbafQj_ubZTFn7CcS2m1WkkAKpiZwDT1N7bkl2HyIaqq0AK6h_390duJIGPD6hXKnxM1yqXIcz_ZNcRQ585aAUpA/s1600/DSC_0003.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYMke7A3Igk6578qtsEx1Uki7yqcmKWUTK-Qll9mhWRdWeFfGKn7GbafQj_ubZTFn7CcS2m1WkkAKpiZwDT1N7bkl2HyIaqq0AK6h_390duJIGPD6hXKnxM1yqXIcz_ZNcRQ585aAUpA/s320/DSC_0003.JPG" width="320" /></span></a></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">De vakre fjellene som plutselig lå foran meg rett etter en sving...</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Det kommer til å bli tøft å være borte fra familien, men med påskeperm så skal det nok gå. Og med den vakre naturen som ramme rundt et opphold som skal gjøre meg sterkere både fysisk og psykisk, så blir dette en sving i livet som kanskje ikke er så verst allikevel... </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Katinka </span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-45609476407506154242016-01-12T10:44:00.002-08:002016-01-12T10:45:04.328-08:00Livet er det som blir til mens du er opptatt med å legge andre planer<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Er det en ting jeg(og alle andre) har begrensede ressursser av, så er det tid. For å få til alt som må gjøres og det som burde gjøres, så må det organisering til. Og planlegging. Jeg er usannfattelig glad for påminnelses-appen på telefonen min. Uten den hadde jeg ikke klart å samle hodet nok til å få til det jeg klarer i hverdagen. Idag var intet unntak. Mannen skulle bort og jeg hadde nok av ting som jeg skulle få til før og mellom leksehjelp, egentrening, husarbeid, osv. Tingen er, selv om man har planer, så betyr ikke det at de blir fulgt. Og når planen er å komme rett hjem og trene, så passer det grisedårlig å komme hjem med en gedigen hodepine. Grrr. Jeg hadde aller mest lyst å bare grave meg ned under dyna så fort jeg kom hjem. Det var nå blitt planen. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Barna er i gang med lekser i det jeg kommer inn døra og flere titter opp og erklærer at de skal ut og leke i snøen etterpå. (What? Mine barn? Gå UT og leke? Fantastisk!) "Men mamma, vi vil at du skal bli med ut". Hodet dundrer og hjertet synker. Er det en ting jeg faktisk koser meg med, så er det å leke i snøen med barna. Men kroppen er ikke der. "Beklager, men jeg har så fryktelig vondt i hodet og føler meg ikke så bra."</span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">"Men du kan ta smertestillende så kanskje du blir bedre litt senere?"</span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">som sagt, så gjort, og vanligvis hjelper det lite og ingenting, men under over alle under, så funket det. Etter middag bar det ut i hagen med tre av ungene, mens eldstemann var inne og lagde bolledeig. Det ble graving av snøhule i lyset av en lyslykt. Og godfølelse. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4SyBlIOyHeQRtjw7lLVjq8lLZP4LP21QGDfbk1xxXeVbcPX_g3Sjcm6QrjnkWK-pEvwv8MGEpH3EBEgv0nJKPYWysDAyGkRHhH1GZ242pZysjBuf4VrL_1I-UjCoKYVtnG8-j2keKCg/s1600/0.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4SyBlIOyHeQRtjw7lLVjq8lLZP4LP21QGDfbk1xxXeVbcPX_g3Sjcm6QrjnkWK-pEvwv8MGEpH3EBEgv0nJKPYWysDAyGkRHhH1GZ242pZysjBuf4VrL_1I-UjCoKYVtnG8-j2keKCg/s1600/0.jpg" /></a></div>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Nå gjør de ferdig leksene nede, mens yngstemann får en liten dose Disney og mor får knastret noen minutter på tastaturet mellom oppvaskmaskin og vaskemaskin som fylles og tømmes. Lukten av boller stiger ut av kjøkkenet og fyller huset og det er snart tid for legging av de yngste og en liten dose "Dr.Who" på Netflix med de tre eldste. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Ja,ja. Da fikk jeg ikke gjort det jeg hadde planlagt idag. Men hva gjør vel det? Det er ikke mulig å angre på at man har kost seg med ungene sine. Da har dagen vært bra. Uansett. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Overskriften er et sitat fra en ved navn Saunders, men jeg kjenner det best fra John Lennon's sang "Beautiful boy" (om sønnen hans). Og forlater dere herved med den sangen "stuck in my head". </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">"Life is what happens when you're busy making other plans"... *nynner videre</span><br />
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-38379569214384338442016-01-09T03:12:00.001-08:002016-01-09T03:12:29.555-08:00Om livet og døden og sånn....<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Starten av et nytt år er alltid som det blanke arket "med fargestifter tell". De fleste blir inspirert til å få til noe de ikke har fått til før. Og som regel går det bra sånn i starten. I fjor for eksempel, skulle jeg ikke spise sjokolade. (Yeah, right!) Det gikk ikke mer enn 8 uker før jeg sprakk. Og det til gangs! Skulle så gjerne gått ned ganske mange kilo i fjor. Men fakta er at når året var omme, så var det bare med 2 kg mindre enn fjoråret. Så... da står det på lista igjen i år også. (Ikke slutte med sjokolade, altså - man skal jo tross alt leve litt) </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men det er andre ting som betyr mer. Grunnen til det er at en arbeidskollega av mannen min døde ganske uventet av hjerteslag. Det fikk meg til å tenke. En dag på vei hjem, satt jeg i bilkø og tankene surret rundt hans død. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"Så dette ble livet ditt. Fra A til B. En ferdig, fiksert målbar lengde av ditt liv på jorden. Hva hadde du sagt om du hadde visst. At <i>det </i>skulle bli livet ditt. <i>Hele</i> livet ditt. Er du fornøyd? Skulle du gjort mer av noe? Mindre av noe? Hva hadde du gjort annerledes?</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tankene gikk da også til eget liv. Hva er jeg fornøyd med? Hva burde jeg gjort mer av? </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Og det forandret noe i meg. Det er kanskje ikke så merkbart på de rundt, men det er en forandring i hjertet mitt. Og prioriteringene mine. Jeg løper ikke rundt og lever livet som om det er min siste dag på jorden, for det ville vært annerledes. Men hver dag skal telle samtidig som hverdagslivet skal gå sin vante gang. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidEKXe4XJl2Nf__nIi3bnpT8wSsmuba4KBDQWmACzOVRP2IvaS4VPL3CS21eKpkvd2e_STY5yd0JGmdStFFePkT-3IYZ-tciNvfem37UGgeWFhtM2dukhbfmEovjHUZzZtZaH6XNuCIQ/s1600/IMG_4904.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidEKXe4XJl2Nf__nIi3bnpT8wSsmuba4KBDQWmACzOVRP2IvaS4VPL3CS21eKpkvd2e_STY5yd0JGmdStFFePkT-3IYZ-tciNvfem37UGgeWFhtM2dukhbfmEovjHUZzZtZaH6XNuCIQ/s320/IMG_4904.jpg" width="213" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Den herlige gjengen min, som mine hverdager blir delt med.<br />
(Minus Leah som var inne den gang bildet ble tatt for noen år siden.)</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg elsker å se på film! Og da allerhelst katastrofe filmer av apokalyptiske dimensjoner. Og grunnen er ganske enkel: Et av plottene i de type filmene er at noen ikke har det så bra sammen (komplisert kjærlighet, komplisert skilsmisse etc). Men etterhvert som filmen driver frem, hverdagen bryter sammen og det handler om å overleve, krymper problemene. For da kan de se. De kan se hva som er viktig og hva som er unødvendig. Av en eller annen grunn, når man må prioritere, vokser kjærligheten, fordi man føler den på en helt annen måte. Øynene åpnes for det som er viktig. Og det gjelder ikke bare i mann/kvinne forhold, men i søskenforhold, nestekjærlighet blant ukjente, naboer, you name it. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg liker det mennesket blir når det blir nødt til å se døden i øynene. For da ser det også det viktigste av alt. Det er naturlig når noen rundt oss dør, at vi blir stående og se oss selv og eget liv i speilet. Og det kan være mektig inspirerende og se oss selv ovenfra. Hvor er vi, og hva er det vi egentlig ønsker? Hva er det viktigste når alt kommer til alt? Og hvordan kan man fokusere på det samtidig som man balanserer hverdagen med alt den krever? For det er der det ofte blir borte. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men hver dag kan man spørre seg: </span><br />
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"etter at alt som må gjøres er gjort, hva ønsker jeg av dagen i dag? Hva kan jeg gjøre som gir denne dagen litt verdi/glede/kjærlighet? "</span></i><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Små frø kan bli til store trær hvis man bare husker å vanne dem. </span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfTfbY-csW7RiOw1B5effAR6eiZ_EOHZhWH-uXycz2ZvGsvAvCHMgknZFIFGDoTibVwzBt5MNLgMVDEEZ9bUsjIf_ElHP13ScKJOMMZ89xmodug_wLxnGpvYj9oPhfHthulhQe3WhrTg/s1600/lifelove.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfTfbY-csW7RiOw1B5effAR6eiZ_EOHZhWH-uXycz2ZvGsvAvCHMgknZFIFGDoTibVwzBt5MNLgMVDEEZ9bUsjIf_ElHP13ScKJOMMZ89xmodug_wLxnGpvYj9oPhfHthulhQe3WhrTg/s320/lifelove.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-20174759665074244652015-09-04T12:48:00.001-07:002015-09-04T12:49:03.278-07:00Små bilder fra min barndoms kuperte terreng<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p> <span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">For en del år tilbake skrev jeg disse korte snuttene om minner som sitter fra barndommen og som fremkaller mange forskjellige følelser. Når jeg fant dette i dag, tenker jeg på mine egne barn som er i samme alder - hva vil de huske fra barndommen sin? </span></o:p></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjit0hi77UhzkTnAekZ0lwSLPsG2lSdMKu13EmM67AyXVot_IOheCTr4Fb3d7OeoK40g-E_hvbVessqPBexEnrCqETiixjFL0yJM0IRPz2VfIYkhyLO2dk_FcB146GJQDiSIJ9zCb-lxA/s1600/Meg+og+kosedyr+-igjen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjit0hi77UhzkTnAekZ0lwSLPsG2lSdMKu13EmM67AyXVot_IOheCTr4Fb3d7OeoK40g-E_hvbVessqPBexEnrCqETiixjFL0yJM0IRPz2VfIYkhyLO2dk_FcB146GJQDiSIJ9zCb-lxA/s320/Meg+og+kosedyr+-igjen.jpg" width="240" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Diesellukten
river i nesen, og sammen med den gyngende bussen, gjør den meg kvalm. Alle de
voksne sitter. Ingen ser på meg. De vet vel at egentlig burde de vel la den
lille jenta få sitte, men jeg tror jeg er usynlig for ingen gidder å bry seg.
Ikke før sjåføren tilslutt hiver seg på bremsen og brøler bakover. De tynne
fingrene mine klamrer seg til stolpen jeg står ved. Flere reiser seg, og jeg
trykker meg flau ned i et av de plutselig ledige setene og stirrer ut av vinduet.
Etter hvert gror det frem et smil. Utenfor bussen galopperer en hvit hest. En blank
og flott araber hest. Og oppå sitter jeg. Sitter der stolt og rak, og gynger i
takt med bevegelsene til hesten. Alt er perfekt og jeg viser dem alle sammen. Hvem
jeg egentlig er. For jeg er mer enn de tror. Det er bare ingen som ser det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">De
syns det er rart at jeg spiller i barneteateret. Jeg er jo egentlig bare
skygge. Men på scenen blir jeg en annen. Da blir jeg sterk. For da trenger jeg
ikke være den alle tror jeg er. Den stappfulle salen gjør meg ingenting. Der
henter jeg bare styrke. De som er der forsvinner liksom, og jeg bare er. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi
sitter i bilen etter en vellykket forestilling. Praten mellom de andre går
lett, og det dogger på innsiden av vinduene i den kalde, blå folkevognen.
Plutselig kysser de, Eirik og hun blonde. Det knyter seg inni meg. Hardt.
Kvalmen stiger og hodet dunker, dunker. Jeg tvinger meg selv til å se ut. Men
det går ikke an på grunn av vindusduggen. Jeg studerer de tåkete mønstrene intenst,
og kjenner halsen snøre seg. ”Så du det, eller?” Jeg snur meg uskyldig mot dem.
”Hm?” De ler. ”Hun er for liten til å skjønne sånt”. Så snur de seg bort igjen
og jeg stirrer fortvilet ut vinduet. Men det går fremdeles ikke. For nå er det
øynene som dugger. For liten!? Så får de bare tro det. Det jeg vet er at han
jeg har elsket siden jeg kan huske, siden alltid, nettopp kysset noen andre. Elske
er et stort ord. Jeg er nesten ti år, men jeg er sikker på at det er det jeg
gjør. Men forgjeves. Håpet som har ligget der inne, langt inne, men alltid der,
siger vekk. Renner ut av kroppen og gjør skyggen min svakere. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Egentlig
har jeg bare ei god venninne. Hun har Sky-Channel og alt som finns av Barbie og
Playmo. Det er gøy å leke der. Hjemme står den lille svart/hvit tv-n foran den
knallgrønne veggen og gjesper. Da er det mer gøy å leke i skogen. Med broren
min og kameraten hans starter vi DTD. Det står for De Tre Detektiver. Vår
første sak er et mord. Onkelen til kameraten vår. Vi kryper inn under hytta der
han sist var sett. Klarer å bryte oss inn i boden utenfor hytta. Sjekker rundt.
Vet egentlig ikke hva vi er ute etter, og finner det heller ikke. Av og til har
vi møter midt på natten. Klokka tolv møtes vi på tunet. Prater noen få minutter
og så går vi inn og legger oss igjen. Men vi har hatt midnattsmøte. Og ingen
foreldre vet. Det er så utrolig kult. Av og til blinker vi bare med
lommelyktene på tvers av tunet, i stedet for å møtes. Men det er viktig med den
deilige følelsen av å gjøre noe hemmelig. Midt på natta. Verden sover, men vi
er våkne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det
er nyttårsaften og pappa heller champagne over telefonen mens han snakker med
moren sin langt borte. Han ler og fniser uten å se det alvorlige ansiktet mitt.
Det er min bursdag, men hans fest. Tidlig dagen etter sniker vi oss ut av en
sovende leilighet, broren min og jeg. Sammen med en annen kamerat, går vi rundt
og plukker opp alle rakettene fra i går. Samler alle i en pose, og så setter vi
oss ned. Tømmer rakettene for pulver, en etter en, til en liten haug. Når alle
er tomme, drar vi fram fyrstikkesken. Men den første fyrstikken, sniker vinden
seg frem og slukker. Den vet hva som kan skje. Enda en gang er den der. Men så
setter vi hodene våre tett sammen og får den lille flammen til å holde ut.
Heldigvis lener vi oss tilbake før vi slipper fyrstikken oppi rakettkruttet. Ved
et under slipper ansiktene våre unna den plutselige eksplosjonen. Varmen som
smeller over oss, får oss til å skvette bakover. Men det er ikke over. Foten
til kameraten vår, tar fyr, og han løper hylende hjem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Dagen
etter når vi spør om han vil være med ut og leke, står han på verandaen i andre
etasje og slenger foten sin over. Bandasjert til over kneet. Han får ikke leke
med oss igjen. Ever.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Senere
en gang skal vi bare lage et lite bål. Men gresset er knusktørt. Det sprer seg
med rekordfart, og de voksne som er der med barna sine, løper alle hjem. Broren
min og jeg slukker og slukker. Gråter sorte, askefylte tårer og brenner oss på
metallplata vi bruker for å slukke. Joggeskoene tar heldigvis ikke fyr når vi
tråkker fortvilet i flammene. Heller ikke buksa som henger utenfor. Tilslutt,
svette, utgråtte og sorte av røyk, er flammene døde og vi kan gå hjem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Venninna
mi og jeg skal være hos barnevakten en stund. Han setter på en tegnefilm. Så
spør han om ikke vi vil se en annen film. Vi skjønner ingenting av den først
før grøssene kryper inn under huden og klyper seg fast. Gjenferdene i filmen og
skrekkhylene fra hovedpersonen. Etter filmen jager barnevakten oss rundt huset
med en brødkniv. Løper rundt og rundt og rundt. Vi er skrekkslagne og føler det
som om himmelen åpner seg det øyeblikket pappa kommer for å hente oss. Men marerittene
fra filmen og taggene på brødkniven bor i hodet mitt hver natt i mange år. Jeg
klarer ikke å glemme. Ikke engang nå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Føler
fremdeles noe rart inni meg når jeg tenker på den eneste gangen jeg inviterte
hele klassen til bursdag. Alt var så stilig og jeg gledet meg sånn. Vi bodde
langt bort, og av hele klassen, så var det bare tre som kom. Festfylt langbord
og fire små mennesker. Magen ble full av skuffelse. Over alle som ikke kom, og
fordi pappa hadde gjort så mye for så få. Hvis det var flere bursdager etter
denne, så er de borte i tåken nå. Skuffelsen har spist minnene fra dem alle.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men
jeg husker de gode søndagsturene med pappa. Gleden når jeg fikk reise og besøke
mamma. Fotavtrykket til broren min som fremdeles var trykt godt inn i do-døren
da pappa solgte leiligheten. Fra en av de billion kranglene vi hadde. Husker
drømmen jeg hadde. Da jeg en dag klarte å fly. Tok fart over asfalten i
skolegården, og steg opp i luften. Svevde og fløt over dem alle. Det var sånn å
bli voksen. Endelig klarte jeg å fly. Og om de ser meg galopperende på den
hvite hesten eller ikke, betyr ingenting lenger. For smilet mitt er der. Og jeg
vet at jeg ikke er en skygge lenger. Har aldri vært det. Har bare ikke visst
det før nå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCZtn7ub_JDoJnwosodmZvhdnGnCDze9Phf0eaIZaDW7cRTjCyudYGGsv6II1TjJ7KSQ6fh9YWJteBVX1IGPxVkym7tvUxz7yJaYFdlrVW5SF36ebDKE4CQVCCh1dP1pvQIYAsFfoPmg/s1600/Hrimnir+best.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCZtn7ub_JDoJnwosodmZvhdnGnCDze9Phf0eaIZaDW7cRTjCyudYGGsv6II1TjJ7KSQ6fh9YWJteBVX1IGPxVkym7tvUxz7yJaYFdlrVW5SF36ebDKE4CQVCCh1dP1pvQIYAsFfoPmg/s320/Hrimnir+best.jpg" width="320" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Meg som liten på Islandshesten Hrimnir. Allerede da klarte jeg å ri barbak alene. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Hesteryggen var et fint sted å være i barndommen. </span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:PixelsPerInch>96</o:PixelsPerInch>
<o:TargetScreenSize>800x600</o:TargetScreenSize>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman";}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-11994211535951099132015-09-01T13:02:00.001-07:002015-09-01T13:06:56.554-07:00Den tunge veien opp...<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg er ikke spesielt utholdende eller i spesielt god form, men allikevel bød sommerens store eventyr, topptur til Galdhøpiggen, bare på sommerfugler i magen. Det skulle bli så tøft<i>(=kult)</i> å gå til toppen av Norges høyeste fjell! Lite visste jeg <i>hvor </i>tøft<i>...(=slitsomt)</i></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Oppvarmingen til denne begivenheten var en teltleir - i vind og øs pøs regn. I natur verdig et hvilket som helst norskt eventyr var allikevel humøret 90% på topp + 10% frustrasjon over å være i vakker natur, men neddynget av tåke og regn. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSkyupIPFxUSwGyXeF8MLcrJNGkegMnucR49h5-3AwEN074ck2QLWaE_UnsUfqmQNSWuqlyWHd-ctk9wuNoFTLD_BqrAVM8Yk00h0og2S6jLWW3O9VHbiWocanlMBR2_wQTRKVRIOjnA/s1600/naturleirsted.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="143" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSkyupIPFxUSwGyXeF8MLcrJNGkegMnucR49h5-3AwEN074ck2QLWaE_UnsUfqmQNSWuqlyWHd-ctk9wuNoFTLD_BqrAVM8Yk00h0og2S6jLWW3O9VHbiWocanlMBR2_wQTRKVRIOjnA/s320/naturleirsted.jpg" width="320" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men dagen vi skulle på Galdhøpiggen startet uten regn. Med skyer som sakte, men sikkert vek til side for en sol som ønsket å vise seg fra sin beste side. I følge guidene på Galdhøpiggen, var dette en av bare 10 slike fantastiske soldager som fjellet bød på i løpet av sesongen. Vi følte oss skikkelig heldige. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Etter en lengre busstur opp snirklete bakker uten rekkverk der jeg faktisk måtte lukke øynene for å kvele redselen i hjertet, var vi fremme ved Juvasshytta, der vi kunne "kose oss" med verdens flotte oppfinnelse - vannklosett, og varmt vann å vaske hendene i. Etter et raskt dykk i sivilisasjonen var vi oppkvikket og klare for turen. Vår guide hilste oss med et stort smil og "Namaste!" og vi fikk utdelt seler til bruk med tauet for når vi skulle krysse "Styggebreen", isbreen som lå mellom oss og fjelltoppen langt i det fjerne. <i>Dette er kult! </i></span><br />
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtskLVrGk2f7JR4NKJD3RmQo1U_YLbUpv6_IkJymXTVp0A0Xg6CMJHgZp3GoDapoI5W9lGzVIC1V9xI04mBloAHme29ETrteKQfoHLal9cO2DfxJmKpH1WahswfQWumZHhBg6sv4EK_g/s1600/Taulag+klar+for+a%25CC%258A+krysse+bre.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtskLVrGk2f7JR4NKJD3RmQo1U_YLbUpv6_IkJymXTVp0A0Xg6CMJHgZp3GoDapoI5W9lGzVIC1V9xI04mBloAHme29ETrteKQfoHLal9cO2DfxJmKpH1WahswfQWumZHhBg6sv4EK_g/s200/Taulag+klar+for+a%25CC%258A+krysse+bre.jpg" width="200" /></span></a></div>
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Turen var delt i tre deler; Første etappe var bort til kanten av breen, neste etappe var å gå i taulag over breen, og til sist var det å gå for eget tempo til toppen. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Første del gikk forholdsvis greit til å begynne med. Vi gikk automatisk med hodet hengende ned for å følge med på steinene vi gikk på for å slippe å snuble da de var alt fra små til svære steiner i god blanding. Vi gikk i eget tempo og hvilte når vi følte for det. Snøpartiene var tyngre. Bena sank ned i snøen og det var tungt å løfte dem til tider. Men det var jo gøy! Snøballkrig i begynnelsen av August, liksom. <i>Dette er kult! </i></span><br />
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">På veien mot breen kom vi forbi et skilt med informasjon om brefaren. En av rådene var som følger:</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"I brattare parti må du unngå å miste fotfestet. Ved utglidning kan du ende i ein bresprekk eller skade deg på andre måter". </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jasså, ja. Nei, men da vet jeg det. Da skal jeg unngå å miste fotfestet. For det er jo noe en styrer selv, lizm... Så litt farlig tur, altså. <i>Fortsatt litt kult det og!</i></span><br />
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3nk1XIaYNOwxJKxhOX-W4vrF2moqzv3uwm30L4EN_tGbnmwtHUVjUtKS6RGF9ZPoAT7HRZhMyhhHE5khOr7rhKPdrQNkgsJnEZfeqbkk2UDbHUoSB_DNh3RycDfQAZSf-yrmtQxs5Gg/s1600/Galdh%25C3%25B8biggen+breskilt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3nk1XIaYNOwxJKxhOX-W4vrF2moqzv3uwm30L4EN_tGbnmwtHUVjUtKS6RGF9ZPoAT7HRZhMyhhHE5khOr7rhKPdrQNkgsJnEZfeqbkk2UDbHUoSB_DNh3RycDfQAZSf-yrmtQxs5Gg/s320/Galdh%25C3%25B8biggen+breskilt.jpg" width="240" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så var det på tide å krysse Styggebreen. Stygg betyr visst skummel, da mange før i tiden døde da sprekkene ikke er synlige på utsiden. Vi skal derfor gå i tau slik at hvis noen faller, så faller de bare en meter og vi er så mange at flere vil neppe følge etter om det skulle skje. Jeg føler meg trygg. Første etappe er gjort, litt sliten, men klar for videre ferd. Over en isbre. <i>Dette er kult!</i></span><br />
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_QO4y0UGz4c3WhAHg50ULsJu8IfSUdaU4gV86KFb_EWQ9N4rDDbKJdDwSrwai2MkiT0Oe76e1BisizGoo6DaJ-QWZeeoVbayVRpyefN5fdOrOdOQ6znnZw5ARjQk8YWrJ78eYq04jcA/s1600/halveis+over+breen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_QO4y0UGz4c3WhAHg50ULsJu8IfSUdaU4gV86KFb_EWQ9N4rDDbKJdDwSrwai2MkiT0Oe76e1BisizGoo6DaJ-QWZeeoVbayVRpyefN5fdOrOdOQ6znnZw5ARjQk8YWrJ78eYq04jcA/s200/halveis+over+breen.jpg" width="150" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Galdhøpiggen langt der oppe i det fjerne. </span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi går i lang, lang rekke, bundet til hverandre med skikkelige rep festet i selene vi har strammet hardt over oss. Det er snø og tungt å gå, men det er ikke pauser. Vi må bare gå på. NÅ trenger jeg en pause, men vi går bare videre, trukket av de foran oss hvis vi sakker ned farten. Vi bare <i>må </i>gå på videre. Isbreen virker som den aldri tar slutt. Omtrent midt utpå, krysser et annet taulag breen i motsatt retning. Ordene som blir uttalt treffer ørene mine etter latteren deres "De skulle bare visst at det verste er foran dem!" Så ler de enda mer. Jeg spenner bena og tråkker på midt imot smerten i bena og pusten som nå prøver å rive opp halsen. Kvalmen stiger opp i meg. <i>Dette er ikke så kult lenger. </i></span><br />
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">På slutten av isbreen må vi opp en bratt bakke i snøen, fremdeles bundet med tau til hverandre. Føttene sklir og flere av oss faller flere ganger. Jeg er så sliten, så forferdelig sliten. Er det virkelig ikke mulig å få en pause snart!? </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Da vi omsider får koble oss fra taulaget, ser jeg en lang, flat sten som jeg legger meg ned på. Alt snurrer rundt meg og kvalmen stiger igjen. Med solbrillene på, sniker tårene seg nedover og ut. Det ser ut som jeg ligger og soler meg, men jeg er så dårlig, så dårlig. Prøver å psyke ut kvalmen. Det vil bli for flaut å kaste opp. Vil ikke, vil ikke! <i>HVORFOR i all verden </i>skulle jeg opp hit og gå? <i>Dette er ikke kult. </i></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipQdH9lET6fROFNpuqAPU6QM5GjIofTqR1bfFc-pcFDVzryvcdLB-HLOx514crLz9_h59N_fRMA4lPm7z1-LerlMaliP89O-1lbZJAegSsaoWH8a_09hn4wqOQ8pNyWkqs0pzmQVvOMA/s1600/pa%25CC%258A+vei+oppG.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipQdH9lET6fROFNpuqAPU6QM5GjIofTqR1bfFc-pcFDVzryvcdLB-HLOx514crLz9_h59N_fRMA4lPm7z1-LerlMaliP89O-1lbZJAegSsaoWH8a_09hn4wqOQ8pNyWkqs0pzmQVvOMA/s200/pa%25CC%258A+vei+oppG.jpg" width="150" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Etterhvert når de andre har tatt seg igjen, begynner de den siste etappen. Jeg blir sittende. Orker jeg egentlig å gå videre? Og hvorfor? Det er jo ingen som tvinger meg. Det er andre som har kommet til den konklusjonen allerede, så jeg vet at jeg ikke vil være den eneste. Jeg angrer så veldig på å ha blitt med. Dette skal jeg aldri gjøre igjen! </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrhsCYZqKKrsw41cqv_TJymYpBjco_1s7Ddx1lfXedkNh87T2D06Qst_FCsAHazWSmotpBsBmgvzTAGI20hWZtI4DQQWv4y-NPdV-xCrEnkwRSgDqJZQEsJJKOKrrAnPLxUvULuHAneg/s1600/langt+og+bratt+igjen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrhsCYZqKKrsw41cqv_TJymYpBjco_1s7Ddx1lfXedkNh87T2D06Qst_FCsAHazWSmotpBsBmgvzTAGI20hWZtI4DQQWv4y-NPdV-xCrEnkwRSgDqJZQEsJJKOKrrAnPLxUvULuHAneg/s200/langt+og+bratt+igjen.jpg" width="150" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men den yngste datteren min venter på meg. " Mamma, kom, da!" Hun vet at jeg er sliten, både hun og søsteren har krevd å ta sekken slik at det blir lettere for meg. De er bekymret og ønsker å hjelpe. Så søte og gode. De får noen av tingene for å lette litt, men jeg beholder sekken, sta som jeg er. Så starter vi på den siste etappen. Jeg har bestemt meg for ikke å gå til toppen, men å gå så langt som jeg fysisk makter. Og jeg tror ikke det er lenge igjen. Men så går vi tom for vann... Og jeg vet det er mange timer til vi kommer tilbake til hytta og den midlertidige sivilisasjonen. Og nesten helt på toppen av fjellet er det en liten hytte med en fyr som selger vann - og brus. Plutselig er motivasjonen der. Vi MÅ nå toppen av det fjellet. Vi MÅ ha vann! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjauJwGqQzinTyej1Ge7yBHBagOgsgN4RFehyphenhyphenBCD7sNJmuv5LO91xBufRh-gRfw8C0M4TOfE5NejtKSWfNBgD83xomMMLJZ2g1U6xSKALYD8vr9PaqOP5dNyr0ngSQok4rvhpxLUO2alA/s1600/begynner+a%25CC%258A+na%25CC%258A+igjen+skyene+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjauJwGqQzinTyej1Ge7yBHBagOgsgN4RFehyphenhyphenBCD7sNJmuv5LO91xBufRh-gRfw8C0M4TOfE5NejtKSWfNBgD83xomMMLJZ2g1U6xSKALYD8vr9PaqOP5dNyr0ngSQok4rvhpxLUO2alA/s320/begynner+a%25CC%258A+na%25CC%258A+igjen+skyene+2.jpg" width="320" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er vakkert når vi etterhvert kommer høyere og nærmer oss skylaget skritt for skritt. </span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Idet vi snubler over store stener og små stener og forsøker å unngå å falle ned til isbreen under oss eller den skarpe kanten på andre siden, pauser vi hele tiden. Inni meg går 80-tallsslageren om og om igjen inni hodet mitt: "We can make it to the top, be winners to the end!" Jeg bare SKAL klare det! Jeg skal, jeg skal, jeg SKAL! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Føttene er tunge og det føles ut som om de har blytunge lodd på for hver gang jeg løfter dem. Det blir brattere med snøpartier og vi sklir og faller gang på gang. Men nå ser vi omrisset av hytta på toppen. Det river i brystet og kroppen lengter etter vann. Vi klarer det tilslutt, jeg har fokusert på hytta og på døra og kravler meg opp og inn. Når vannet og brusen er kjøpt og finner veien inn i den varme, totalt utslitte kroppen, tar jeg endelig innover meg synet som har vært rundt meg og tatt form på veien opp. Det er aldeles fantastisk! Og det var kult å kunne stå der sammen med to av døtrene mine!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUhelnNrZQrSx17-XF0Y0dh7DrLBBBD_0cNCUZWH2UGO3vbRefI2xGUqRAQIRCq5IUlOcZt1PrTSXvn6uTCgny3E-sfE4vkZuM_EQdL_LJKWC_FGQj1CV6B6szfnbpqC_u8TIqPSbZPA/s1600/3bakklandspa%25CC%258AG.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUhelnNrZQrSx17-XF0Y0dh7DrLBBBD_0cNCUZWH2UGO3vbRefI2xGUqRAQIRCq5IUlOcZt1PrTSXvn6uTCgny3E-sfE4vkZuM_EQdL_LJKWC_FGQj1CV6B6szfnbpqC_u8TIqPSbZPA/s200/3bakklandspa%25CC%258AG.jpg" width="200" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi har en deadline for når vi må snu, så etter 20 minutters pause etter en flere timer lang tur opp et fjell, må vi snu. Men alt er lettere nå. Og som den lille ungen jeg er, foreslår jeg for yngstedatteren at vi setter oss på baken og rutsjer ned fjellsiden på vei nedover. Som sagt, så gjort! Aldri har jeg akt i større fart - ikke engang på akebrett! Latteren kommer automatisk og det føles fantastisk forfriskende. Jeg må presse hendene langt ned i snøen for å klare å bremse slik at vi ikke havner på en annen bre nedenfor. </span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhImWMhjnsf6TvPpedXhccIapXxV4REXbtb31S9UZocH4Efx_VWx_N0Usa2s005ws1irOx-nmFr7uW87n76WS_brWcOwwJ3wbJX7FBFN9vX3qgZJ1Z5tt5w7vU83qmKQZIWd61AHnuhVw/s1600/Fantastisk+utsikt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhImWMhjnsf6TvPpedXhccIapXxV4REXbtb31S9UZocH4Efx_VWx_N0Usa2s005ws1irOx-nmFr7uW87n76WS_brWcOwwJ3wbJX7FBFN9vX3qgZJ1Z5tt5w7vU83qmKQZIWd61AHnuhVw/s320/Fantastisk+utsikt.jpg" width="320" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Her akte vi nedover i full fart!</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så ofte vi kan, aker vi istedet for å gå. Og når vi når Styggebreen, er vi i mye bedre form enn forrige gang vi stod der på grensen mellom bre og fjell. Og nå går det mer nedover enn oppover. Over breen, av med tauet og siste etappe gjenstår. Slitsomt å gå over steinene, men veldig motiverende når vi etterhvert ser målet foran oss. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg var fullstendig utslitt etter turen, men noe så <i>innigranskauen</i> fornøyd med at jeg klarte det! Fast bestemt dog på at dette skulle jeg <i>aldri </i>gjøre igjen. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men så i ettertid så tenker jeg: Hm...kanskje vi skulle gjort det igjen? <i>For det var jo kult, da!</i></span><br />
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfCS0uRQmXZ3Lvw35ujWIRK_uZC8rB1Ckb8PsoG9sOueyNKXj0GGFqISSJ9b0464kGVHGbpdBtkV-jywPD63V2D_WqI_Tz-tk8_1CKU5NVUlP6yshupzqaQOX5kRNUJIM7QvMfYSNv9A/s1600/moiG.jpg" imageanchor="1"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfCS0uRQmXZ3Lvw35ujWIRK_uZC8rB1Ckb8PsoG9sOueyNKXj0GGFqISSJ9b0464kGVHGbpdBtkV-jywPD63V2D_WqI_Tz-tk8_1CKU5NVUlP6yshupzqaQOX5kRNUJIM7QvMfYSNv9A/s200/moiG.jpg" width="128" /></a></span></i></div>
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i></div>
<br />
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-90957990919696189332015-05-20T09:35:00.003-07:002015-05-20T09:37:54.206-07:00Tid til å være bare to?<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er ikke bare enkelt å skulle være en stor familie med fem barn. For midt i alt mamma- og pappaeriet (herved et nytt uttrykk for ordboken), så er man jo to også. To individer som fortsatt trenger tid til å være sammen, tid til å bli kjent med hverandre - igjen. For samtidig med at barna vokser og utvikler seg, så foregår det samtidig en stadig utvikling av oss selv. Vi blir ikke høyere, snarere bredere, men jeg tenker nå først og fremst på at vi forandrer oss på innsiden, som voksne også. Vi lærer mer, blir sterkere, utvikler nye drømmer og ideer... livet er fremdeles foran oss. Og hvis vi ønsker å fremdeles være to, så trenger vi tid sammen. Tid til å faktisk høre hverandre, se hverandre - på andre måter enn bare over middagsbordet, i stafettpinne-utvekslingen ved utgangsdøren idet en kommer hjem og den andre skal kjøre en av barna et sted.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi hadde vært gift i 10 år første gang vi reiste bort uten barn. 10 år med barna alltid ved vår side, og det var helt greit. Vi har kost oss MASSE med barna. Men det kan være hyggelig å bare være kjærester litt også!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi har ikke familie i nærheten og da er det liksom ikke så mange som bare sier; "pytt, sann! Vi passer de 5 barna deres, vi!" For alle som bare har et par barn, er fem barn en uoverkommelig flokk. Men altså, etter 10 år, fikk jeg være med mannen min på en to-dagers jobbtur. Han jobbet på dagtid, og på ettermiddagene var vi alene, bare vi to. Det trengte vi. Og for to år siden dro vi på en kort, men "skikkelig" tur; Paris...tres bien!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Nå er barna blitt litt større og de største er 15 og 16, så nå er det faktisk mulig å finne på noe en kveld ganske ofte. Livet er travelt nok som det er og et pusterom i hverdagen er alltid sårt tiltrengt.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Sent på vinteren i år fikk vi dratt med noen venner på en hyttetur. Lang skitur i strålende vær, etterfulgt av varm badstu, god mat og hyggelig samvær. Batteriene ladet og mer overskudd til barna og hverdagen. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRr_52mfsictWpQcLQ7rZcp7lguR8dCwuJgsQbfcsGpuM_b9-3D-CX4Ch7qDROMH73JLbdz5OkaOpSiIVPOJhP6-JJbOBLJe103Uf3DAjOFDywx67osD0SlpFcXX57XDr_T99zI4hPbQ/s1600/sn%25C3%25B8kyss.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRr_52mfsictWpQcLQ7rZcp7lguR8dCwuJgsQbfcsGpuM_b9-3D-CX4Ch7qDROMH73JLbdz5OkaOpSiIVPOJhP6-JJbOBLJe103Uf3DAjOFDywx67osD0SlpFcXX57XDr_T99zI4hPbQ/s320/sn%25C3%25B8kyss.jpg" width="320" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men man trenger ikke å reise bort eller være borte lenge. I går var vi ute og gikk en tur sammen. Faktisk så tok vi oss en liten runde med tur-orientering, det er jo innmari alright å ha et mål med turen.</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGY6RBZo10sbO4BGs1sScUlWIc8Xh7r_J_rDVBIHP-vs_K7ezfQBmH6rZLwZYCvgyRgLmx2pLd_FB8RQYj65xmoYKs_gk2Ut9rOHItSbbFQfYEk-GXvj-1jYYyRplAgq5m7dZa1gESFg/s1600/20150519_204307.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGY6RBZo10sbO4BGs1sScUlWIc8Xh7r_J_rDVBIHP-vs_K7ezfQBmH6rZLwZYCvgyRgLmx2pLd_FB8RQYj65xmoYKs_gk2Ut9rOHItSbbFQfYEk-GXvj-1jYYyRplAgq5m7dZa1gESFg/s200/20150519_204307.jpg" width="150" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrA3fXtjBAxuGwTNyJuzJ_nWmRxrvGSvAgkoop8j2tmAHJZq3c0yqHEQ2AY3NdqFhLNklk0jbsNYsojEQoIfMx4_NFQG92f2xRJATP8LZcZFQk6LeuwkYsTqI8IQfw4-SYyuedQseL_g/s1600/20150519_193641.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"></span></a><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det var utrolig deilig å være ute i skogen!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrA3fXtjBAxuGwTNyJuzJ_nWmRxrvGSvAgkoop8j2tmAHJZq3c0yqHEQ2AY3NdqFhLNklk0jbsNYsojEQoIfMx4_NFQG92f2xRJATP8LZcZFQk6LeuwkYsTqI8IQfw4-SYyuedQseL_g/s1600/20150519_193641.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrA3fXtjBAxuGwTNyJuzJ_nWmRxrvGSvAgkoop8j2tmAHJZq3c0yqHEQ2AY3NdqFhLNklk0jbsNYsojEQoIfMx4_NFQG92f2xRJATP8LZcZFQk6LeuwkYsTqI8IQfw4-SYyuedQseL_g/s200/20150519_193641.jpg" width="150" /></a><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZAPK6DW8AM7X2RysM9EDTcQZMd5Fa3RqFz8Uq_RPI5L2hY8OTnk5yI14sC6lXqbDIkJWzIDUZ9KVfif7SqxTfgtKIc4-khFwKWoRrv2QvxiJyPn5lZd7SKV1VHzMS6P0Ivn_CgHkJtw/s1600/20150519_193547.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhh5D6NFfbuMHxqWTtL9MLFBGLHD5W5Cm6pHU_wWpSWOTDOCAV9tXPvX8vI2AndFMmiBEjCPX1HhSUywL-qbKxMZzMTLMfiXrJO1JOTK6NtJTrTOAH7rwozy5U_l3ixqETTytog195pJg/s1600/20150519_193121.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"></span></a><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZAPK6DW8AM7X2RysM9EDTcQZMd5Fa3RqFz8Uq_RPI5L2hY8OTnk5yI14sC6lXqbDIkJWzIDUZ9KVfif7SqxTfgtKIc4-khFwKWoRrv2QvxiJyPn5lZd7SKV1VHzMS6P0Ivn_CgHkJtw/s200/20150519_193547.jpg" width="150" /></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Samtidig er jeg inmari redd for elg(Elgofobi?), så når vi så mørke skygger foran oss, gikk jeg litt saktere kan du si... Heldigvis var dette det nærmeste jeg kom elg:</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFSj3L9p2JrAGFdU-6YAg64UhrEnCawdpLLGnXnJyMEQTimiyMu0J7NfVdBYROAnRSFSi9UP2qg9t6iA1fKyz2bLyNd0tSQMv8Xc4YZfcKQfkO3yldIHAfLZfmTESHrAd5uKpWkDng9g/s1600/20150519_201936.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFSj3L9p2JrAGFdU-6YAg64UhrEnCawdpLLGnXnJyMEQTimiyMu0J7NfVdBYROAnRSFSi9UP2qg9t6iA1fKyz2bLyNd0tSQMv8Xc4YZfcKQfkO3yldIHAfLZfmTESHrAd5uKpWkDng9g/s320/20150519_201936.jpg" width="240" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Alt i alt var det herlig å være ute i naturen. </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3J9vwyyLYSiqe9NpLTjF54_OVuIWpBAO6_qiqtcVbo9tN8lExD8euXDS8rYcOgQs8g7zsngtBdyD52FvqORC-zvlkvEITCznJDSoXT8IC106z7h1PApZ_OGE-J_WUS1SQsy8DQ103pw/s1600/20150519_203631.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3J9vwyyLYSiqe9NpLTjF54_OVuIWpBAO6_qiqtcVbo9tN8lExD8euXDS8rYcOgQs8g7zsngtBdyD52FvqORC-zvlkvEITCznJDSoXT8IC106z7h1PApZ_OGE-J_WUS1SQsy8DQ103pw/s200/20150519_203631.jpg" width="200" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Selv å tråkke opp til leggen i iskald myrvann</span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; text-align: center;"> og snuble og falle i røtter og kvist. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Mannen min måtte minne meg om å se hvor jeg gikk flere ganger. Jeg er nemlig et lite barn når det gjelder å bli begeistret for ting rundt meg, så i stedet for å se på stien,</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkmVce1o9uAPD9mQ98WoRwKf6QNiKddXUj3YXmab5XWF1PCA-Q5Ez-AvBOKy7y_qdPzlBQjBptHiZc9Zxg8xNwcEFpbu5VoQhnaRyOwfH4TjIssSogeUI3OVd02u_1V2CftEoDZn3hcQ/s1600/20150519_202850.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkmVce1o9uAPD9mQ98WoRwKf6QNiKddXUj3YXmab5XWF1PCA-Q5Ez-AvBOKy7y_qdPzlBQjBptHiZc9Zxg8xNwcEFpbu5VoQhnaRyOwfH4TjIssSogeUI3OVd02u_1V2CftEoDZn3hcQ/s320/20150519_202850.jpg" width="240" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">så jeg opp de lange trærne som knirket i vinden, </span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">beundret solspeilet i dammene, de åpne slettene med hvite trær... ikke minst måtte jeg ta bildet av skjelett-hodet jeg fant! (Hadde tenkt å ta det med hjem til ungene, men ok, da. Jeg skjønner at vi ikke egentlig har plass til å lagre alskens steiner og skjelett.)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQjiU0DUcrF3mQ-EVmWRDixl0cN7SEqQfooa_Jv4NDolrKUxjNBWe9HKy-Q4Txlugrvls1wKcsacPzSbL7sCC5-dGpfrkKAa0WtJ6bqzApz5Gd0IIL-RsrtO5CxKZ0owHLqDgX7Vjeow/s1600/20150519_201940.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQjiU0DUcrF3mQ-EVmWRDixl0cN7SEqQfooa_Jv4NDolrKUxjNBWe9HKy-Q4Txlugrvls1wKcsacPzSbL7sCC5-dGpfrkKAa0WtJ6bqzApz5Gd0IIL-RsrtO5CxKZ0owHLqDgX7Vjeow/s200/20150519_201940.jpg" width="150" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tingen er ihvertfall; om dere er kjærester uten barn eller med barn - ta tid til å komme vekk fra hverdagen, om så bare for en time en gang i blant. Det gjør godt på så mange plan, bare kjenn på det. Kos dere!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5f59DzUIbHPw0aLJGoiauZcadycNfn-aWOz9Uyy2IpeqhW_UCN5ZSKe2pHM7WWrP1Dbmjjg-Gb_sIMwcQJax42cfs0AhoEfw4jtI3xaiccZgzJq9INWAdsEIF7xRs71hyEn4XPHNbvw/s1600/20150519_202845.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5f59DzUIbHPw0aLJGoiauZcadycNfn-aWOz9Uyy2IpeqhW_UCN5ZSKe2pHM7WWrP1Dbmjjg-Gb_sIMwcQJax42cfs0AhoEfw4jtI3xaiccZgzJq9INWAdsEIF7xRs71hyEn4XPHNbvw/s320/20150519_202845.jpg" width="320" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-20528015895869746682015-05-11T12:05:00.002-07:002015-05-11T12:10:30.365-07:00We have become those "lame" parents! <span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">You know, the kind of parents that do "healthy" stuff that you know you should do or don´t care, but still make you feel you should do...I don´t know, you know what I mean, don´t you? </span><br />
<div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">No matter, fact is, we have stopped having candy on the weekend. (What!? How can they be so mean to their children!)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Well, it is not because we have become super health freaks or anything. (Which we kinda wanna be, but we really are not up to it) </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Thing is, our 12-year old daughter has had a lot of stomach pain. And it seemed to get worse when she ate chocolate ...and potato crisps. (Oh, no!) So she decided - all by herself - that she would not eat that any more. So for a while we continued like before. Come Saturday night and she would eat her self chosen replacement; Ritz crackers and Philadelphia Cream cheese whilst the others were cramming in chocolate and crisps. </span></div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">But come on - it is no fun at all to see others eat and enjoy themselves with something you really love, while all you can do is watch! I know! I have tried that myself, time and time again. I fill the Saturday sweetie bowls with candy and a certain percentage disappears - in addition to the moving of some things to the back of a closet to save for later. (Later = 15 minutes later) Anyway, I understood her despair as she watched the others munch before her. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">After a little talking, especially with the two youngest ones, we decided that the Bakkland family was quitting the Saturday candy routine. Not for ever. Birthdays, Christmas, Easter...bring it on! But our regular Saturday candy is gone. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Then the question arises, what are we to replace the candy with? For us, we have vegetables and dip, berries with vanilla or rasberry dip, or home made fruit salat. For now it is working A-OK. And we even get more than our prior usual share of vegetables and fruit! </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74Ka_8UzTcwFT3vo99ska-Dczi9zpZuUU83RbwUINf1KI__Mx0GELo1Uel5exvL-NpnjvKKBxedkVCgvSIsu-3bMitrTsXNTcSA_MrgmM0WUEgq_hInYYgmyQRGrAc51T0OQvUlHjxw/s1600/20150509_203528-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74Ka_8UzTcwFT3vo99ska-Dczi9zpZuUU83RbwUINf1KI__Mx0GELo1Uel5exvL-NpnjvKKBxedkVCgvSIsu-3bMitrTsXNTcSA_MrgmM0WUEgq_hInYYgmyQRGrAc51T0OQvUlHjxw/s320/20150509_203528-2.jpg" width="240" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;">Orange juice soda is great!</span></td></tr>
</tbody></table>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji823fuMnxQHZuUO9suV5gdpnJ9zVk8_5muQNdFyTWMrIlryKLHV4oRZfVHjfGr1zYj6xc2MN0JQlcPgiUxORJoDs8P0yh4xiQj_UIiMAnxzFPHcqtkgVM-_5y4w7Ncvfv26YlXM1gWg/s1600/20150509_203300.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji823fuMnxQHZuUO9suV5gdpnJ9zVk8_5muQNdFyTWMrIlryKLHV4oRZfVHjfGr1zYj6xc2MN0JQlcPgiUxORJoDs8P0yh4xiQj_UIiMAnxzFPHcqtkgVM-_5y4w7Ncvfv26YlXM1gWg/s320/20150509_203300.jpg" width="240" /></span></a><br />
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Melon, grapes, orange, strawberries...</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I have to be very honest here, though. When I go to the store, sometimes a small bar of Kick-Licorice disappears (Eh hrm..to clarify: when I say disappear I mean I pay for it, but then, somewhere between the shops and the house...it is gone!)</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">But I eat a lot less than before. I am a chocoholic, but this addiction is better with doing the once-in-a-while thing. It is so much harder when I decide not to do it at all. Now, if the urge to eat the divinity of sugar, fat and cocoa gets too strong, I let myself beckon to it. But we no longer have regular dates. Not even the children. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I have no idea how long this will last, but for now, we are enjoying it! </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: Times; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: normal; orphans: auto; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
</div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-75239201903137115662015-05-11T11:15:00.000-07:002015-05-11T11:16:08.478-07:00Nå har vi blitt sånne kjipe foreldre!<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Du vet, sånne foreldre som gjør sunne ting som man helst ikke skulle hørt om for man har egentlig ikke lyst til å bli minnet på noe som man ikke gjør, som man kanskje burde, men som man egentlig kanskje skulle latt være, eller synes er teit at andre gjør, eller... vet da sannelig ikke jeg!</span><br />
<div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Uansett, vi har faktisk sluttet med lørdagsgodt. (Gisp! Hvordan kan de være så slemme mot barna!?)</span></div>
</div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ikke fordi vi i utgangspunktet skulle være sunnere (som vi i mange år har prøvd uten å få til), men det er nå engang det som er resultatet. Det har seg nemlig sånn at jentungen på 12 har hatt mye magevondt. Og dette skjedde blant annet når hun spiste sjokolade... og potetgull. (Ooops!) Så hun - av seg selv - ville ikke ha det mer i frykt for magesmerter. Vi prøvde å fortsette som før, noen fikk godis, hun fikk ritz og Philadelfia (som hun selv hadde valg som erstatning). </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men... det er da vitterligen ikke noe gøy å se på at andre sitter der og knasker og mumser og koser seg med det du vet er sååååå godt! Jeg vet, jeg har prøvd det selv. Skal liksom slanke meg mens ungene spiser godiset sitt - jommen sa jeg smør! Mens jeg deler det ut i hver sin bolle, så forsvinner det jammen noen prosent, gitt! Og noe legger seg i skåler langt bak i skap til en annen gang( = om 15 minutter) Så jeg hadde full forståelse for fortvilelsen over å ikke kunne spise noe de andre spiste rett foran henne. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Etter litt samsnakking med de to yngste spesielt, ble det besluttet at familien Bakkland skulle slutte med lørdagsgodis. Ikke for alltid. Bursdager, jul, påske, 17.mai, spesielle anledninger - bring it on! Men som fast lørdagsgreie...nope. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så da er jo spørsmålet; hva skal man erstatte med? Her går det på grønnsaker og dip, bær med vanilje- eller bringebærkesam, eller hjemmelaget fruktsalat. Foreløpig funker det helt fint. Og vi får i oss mere grønnsaker og frukt på kjøpet! </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74Ka_8UzTcwFT3vo99ska-Dczi9zpZuUU83RbwUINf1KI__Mx0GELo1Uel5exvL-NpnjvKKBxedkVCgvSIsu-3bMitrTsXNTcSA_MrgmM0WUEgq_hInYYgmyQRGrAc51T0OQvUlHjxw/s1600/20150509_203528-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74Ka_8UzTcwFT3vo99ska-Dczi9zpZuUU83RbwUINf1KI__Mx0GELo1Uel5exvL-NpnjvKKBxedkVCgvSIsu-3bMitrTsXNTcSA_MrgmM0WUEgq_hInYYgmyQRGrAc51T0OQvUlHjxw/s320/20150509_203528-2.jpg" style="cursor: move;" width="240" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;">Juicebrus er kjempegodt!</span></td></tr>
</tbody></table>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji823fuMnxQHZuUO9suV5gdpnJ9zVk8_5muQNdFyTWMrIlryKLHV4oRZfVHjfGr1zYj6xc2MN0JQlcPgiUxORJoDs8P0yh4xiQj_UIiMAnxzFPHcqtkgVM-_5y4w7Ncvfv26YlXM1gWg/s1600/20150509_203300.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji823fuMnxQHZuUO9suV5gdpnJ9zVk8_5muQNdFyTWMrIlryKLHV4oRZfVHjfGr1zYj6xc2MN0JQlcPgiUxORJoDs8P0yh4xiQj_UIiMAnxzFPHcqtkgVM-_5y4w7Ncvfv26YlXM1gWg/s320/20150509_203300.jpg" width="240" /></span></a><br />
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg skal være ærlig, det hender det forsvinner en Kick-lakris i all hemmelighet når jeg er i butikken(ehrm...med forsvinner så mener jeg altså at jeg betaler for den, før den blir sporløst forsvunnet mellom butikken og huset vårt.) </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men jeg kjenner at det er deilig å spise mindre godterier og potetgull, jeg er nok en sjokoholiker, men i forskjell fra andre avhengigheter, så skal det nok gå bra med denne når jeg fortsetter i ny og ne, bare ikke så ofte som før. Jeg gikk faktisk flere uker uten etter nyttår - til påskeeggene kom i butikken... de er bare så himla gode! Da gikk jeg på en sjokosmell av stort kaliber. Men nå spiser jeg bare mindre, jeg har ikke sluttet, så hvis sjokolysten blir for stor, så unner jeg meg det. Men noen regelmessig date har vi ikke lenger. Ikke engang barna. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Hvor lenge det varer, aner jeg ikke. Men vi koser oss og det går ihvertfall bra nå!</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
</div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<br /></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-1611732011506909392015-04-23T12:56:00.003-07:002015-04-23T12:58:17.451-07:00Todays little happening:surgery - removing something rather unusual<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I don´t often bring my kids to the hospital for surgery(grateful for that). And then again, this was only a minor operation(Grateful x2). One that can even make us smile a little. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0PpjCH1-GL5LfUYSZ9qrujaj-XJDvc9rVxYX_hQ6VdY9zKYnRH8M4SjmvIUun6DeERY5MaDlPix85_QpUpHLa8mX07hFLOsIP84QsSERpg6oYBbyMB-RvxKvZEm0vNkzZgHShTFsK4Q/s1600/20150423_142353.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0PpjCH1-GL5LfUYSZ9qrujaj-XJDvc9rVxYX_hQ6VdY9zKYnRH8M4SjmvIUun6DeERY5MaDlPix85_QpUpHLa8mX07hFLOsIP84QsSERpg6oYBbyMB-RvxKvZEm0vNkzZgHShTFsK4Q/s1600/20150423_142353.jpg" height="320" width="240" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Soon ready for action. </span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">What makes us smile, is the reason <i>why</i> we had to come to the hospital for surgery. <i>Why</i> we have waited for months for this surgery. And I am just about to tell you. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ03qRtX4rnJgcH13mxUO8NnzFDJ7yhwxKq_ZRmeRQLCqQ6cra0meFmyqzx5WZ8DfUPigIiEn_f1B5XLOrBZHi_rquf2qY7q0_D_3j9I4NK3Gg8wTQ8gnjIsf_c5ejDDOVHpYcAZpihA/s1600/20150423_142924.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ03qRtX4rnJgcH13mxUO8NnzFDJ7yhwxKq_ZRmeRQLCqQ6cra0meFmyqzx5WZ8DfUPigIiEn_f1B5XLOrBZHi_rquf2qY7q0_D_3j9I4NK3Gg8wTQ8gnjIsf_c5ejDDOVHpYcAZpihA/s1600/20150423_142924.jpg" height="320" width="240" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Can you see which bodypart is revealed? Yapp! A finger. Some people get a splinter in their finger. My eldest daughter had lead in hers - nope, not the bullet kind of lead. She had gotten a piece of lead from a pencil stuck under her skin. The skin had incapsulated it and it was going nowhere fast. So that is what the surgery was for; removing pencil lead from under her skin! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTNAAhAyGZPdeMNno3hQX63ukSHf2SXxXOXhe-rqL9XyWNJFUMMHh7UjbAG2zkeDEfMysc2bPMw8YUI_zjsbZTg-9VwOtVwhSUu_0yb-qk1JWSWzwxeGWug19RZiR-Qui6KGNnLZ6Okw/s1600/20150423_145015.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTNAAhAyGZPdeMNno3hQX63ukSHf2SXxXOXhe-rqL9XyWNJFUMMHh7UjbAG2zkeDEfMysc2bPMw8YUI_zjsbZTg-9VwOtVwhSUu_0yb-qk1JWSWzwxeGWug19RZiR-Qui6KGNnLZ6Okw/s1600/20150423_145015.jpg" height="320" width="240" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Soon finished with the sewing. </span><br />
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I am pretty cool about medicine gore on tv, but as a mother I am not even capable of watching as she got a shot...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I am happy we only had a short visit to the hospital and have no more in sight. And for some odd reason, it turns out that this was a fairly rare kind of surgery. I wonder why... ;-)</span><br />
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-26462286742321042562015-04-23T11:38:00.000-07:002015-04-23T11:38:22.920-07:00Dagens "happening" - på operasjonsbordetI<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">kke ofte jeg har med ett av barna til sykehuset for operasjon(heldigvis). Og dette var bare en liten, liten operasjon. (Heldigvis x2) </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0PpjCH1-GL5LfUYSZ9qrujaj-XJDvc9rVxYX_hQ6VdY9zKYnRH8M4SjmvIUun6DeERY5MaDlPix85_QpUpHLa8mX07hFLOsIP84QsSERpg6oYBbyMB-RvxKvZEm0vNkzZgHShTFsK4Q/s1600/20150423_142353.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0PpjCH1-GL5LfUYSZ9qrujaj-XJDvc9rVxYX_hQ6VdY9zKYnRH8M4SjmvIUun6DeERY5MaDlPix85_QpUpHLa8mX07hFLOsIP84QsSERpg6oYBbyMB-RvxKvZEm0vNkzZgHShTFsK4Q/s1600/20150423_142353.jpg" height="320" width="240" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Klar til action straks. </span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det som er litt morsomt er <i>hvorfor</i> vi altså måtte på sykehuset for operasjon. <i>Hvorfor</i> vi har ventet i månedsvis på operasjonstime. Og det skal du få vite nå. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ03qRtX4rnJgcH13mxUO8NnzFDJ7yhwxKq_ZRmeRQLCqQ6cra0meFmyqzx5WZ8DfUPigIiEn_f1B5XLOrBZHi_rquf2qY7q0_D_3j9I4NK3Gg8wTQ8gnjIsf_c5ejDDOVHpYcAZpihA/s1600/20150423_142924.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ03qRtX4rnJgcH13mxUO8NnzFDJ7yhwxKq_ZRmeRQLCqQ6cra0meFmyqzx5WZ8DfUPigIiEn_f1B5XLOrBZHi_rquf2qY7q0_D_3j9I4NK3Gg8wTQ8gnjIsf_c5ejDDOVHpYcAZpihA/s1600/20150423_142924.jpg" height="320" width="240" /></span></a></div>
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ser du hvilken kroppsdel som titter frem? Jepp! En finger. Der noen får flis i fingeren hadde da altså min eldste datter fått bly i fingeren - eh...nei. Ikke en kule. Det var derimot en blydel fra en trykkblyant. Og dette hadde vokst inn under huden. Så vi var altså på sykehuset for å fjerne blyantbly fra en finger! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTNAAhAyGZPdeMNno3hQX63ukSHf2SXxXOXhe-rqL9XyWNJFUMMHh7UjbAG2zkeDEfMysc2bPMw8YUI_zjsbZTg-9VwOtVwhSUu_0yb-qk1JWSWzwxeGWug19RZiR-Qui6KGNnLZ6Okw/s1600/20150423_145015.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTNAAhAyGZPdeMNno3hQX63ukSHf2SXxXOXhe-rqL9XyWNJFUMMHh7UjbAG2zkeDEfMysc2bPMw8YUI_zjsbZTg-9VwOtVwhSUu_0yb-qk1JWSWzwxeGWug19RZiR-Qui6KGNnLZ6Okw/s1600/20150423_145015.jpg" height="320" width="240" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Snart ferdig å sy sammen.<br /></span><div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg er egentlig ganske tøff når det gjelder å se på gufne greier på TV, men med mine egne barn klarer jeg ikke engang å se på at de får bedøvelsessprøyte...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Glad for at dagens sykehusbesøk er over og at vi ikke har andre i sikte. Snipp - snapp - snute, så var blyantblyet ute! :-)</span>Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-65270051440127018482015-03-10T04:08:00.005-07:002015-03-10T04:08:39.990-07:00Why my (and perhaps your) search for perfect always fails...<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Not too long ago I had a conversation with a colleague of mine in connection with a few questions I had regarding work. She said something to me that was like turning on the light inside me: "It seems as if you are trying to manage everything at once. You can´t. You have to give it about<i> three years</i>!" </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">And I knew she was right. I was trying to get a hang of everything - straight away, when it was in fact an impossible task. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Not just that. I became aware that it was how I was trying to live my life too, in all aspects, as a mum, as a wife, as a fellow human being... We have so many roles as a human and I was really trying to get everything done, and everything done right. At once. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Striving for perfection becomes a terrible ordeal when you don´t realise it is impossible to obtain. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">If my goal is to jump to the moon, but I only manage to jump a few feet, it would feel like a terrible failure! But... if it is possible for us to see that it is utterly IMPOSSIBLE to jump all the way to the moon, a few feet is quite alright and you can feel ok about what you have done. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">And that is the world I am now introducing myself to: seeing my limits. One should think that it would be a negative thing, but on the contrary, it opens my eyes to the reality of what I <i>can</i> do, and compare my accomplishments to that instead. That makes it possible to be so much more content and happy with oneself. If I can´t jump to the moon, there is no point in being sad for not making it! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">In addition to that, it is important to accept that all we <i>can</i> do, is not obtainable either. Life consists of so many variables that affect us, and so many considerations - it is important to look further than the tip of our nose. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Sometimes, a 30% effort IS 100%. And then we have to be content with that. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"It would be very quiet in the forest</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">if nobody sang</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">but the birds who sang the best"</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">-<span style="font-size: xx-small;"> unknown</span></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">To me that means that we all, no matter what we are able to do or not, are a very important part of that puzzle which is life. We don´t have to be perfect, so why die trying? </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Wishing you a great - and unperfected - day!</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Katinka</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div>
</div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; clear: both; color: black; font-family: Times; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: normal; margin: 0px; orphans: auto; text-align: center; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghp0lzDRMCInx4qJbb2Dx6d08Ubf2Dtk2GqlL5R7HC3GOlqJlRLNGUpil0FoD2GS_VjRHX1ZhFfmupOWcQvyDsNEEDHQOqCekiGwrw0R9SofaLfNnsnZ0kn5AJg4WMpfNW7CaYJYqpQw/s1600/Sommernatur14.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghp0lzDRMCInx4qJbb2Dx6d08Ubf2Dtk2GqlL5R7HC3GOlqJlRLNGUpil0FoD2GS_VjRHX1ZhFfmupOWcQvyDsNEEDHQOqCekiGwrw0R9SofaLfNnsnZ0kn5AJg4WMpfNW7CaYJYqpQw/s1600/Sommernatur14.jpg" height="240" style="cursor: move;" width="320" /></span></a></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-31491302646623384192015-03-04T12:33:00.004-08:002015-03-04T12:33:57.891-08:00Hvorfor min (og kanskje din) jakt på det perfekte, feiler...<br />
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">For ikke lenge siden snakket jeg med en svensk kollega i forbindelse med noen spørsmål jeg hadde på jobben. Hun sa noe til meg som var som å slå på et lys for meg: "Det virker som om du prøver å få til alt riktig med en gang. Du må gi det <i>tre år</i>". Da gikk et opp for meg at hun hadde rett - jeg prøvde virkelig å få til alt med en gang og det var egentlig en umulig oppgave. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ikke bare det, det gikk opp for meg at det var sånn i alle aspekter av livet mitt, som mor, som kone, som medmenneske, ja alle rollene vi som mennesker har - og det er mange! Jeg prøver å få til alt - nå!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Å jage etter det perfekte blir et blodslit når man ikke inser at det man tror er mulig, faktisk ikke er det. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er klart, hvis målet mitt er å hoppe opp til månen, men bare klarer å hoppe en meter, så føles det som et SKIKKELIG nederlag! Men hvis man bare klarer å skjønne at det faktisk er praktisk <i>umulig </i>for et menneske å hoppe helt til månen, men at en meter er helt alright, da føler man seg faktisk litt ok allikevel. :-)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Og det er den verdenen som nå begynner å åpne seg for meg: å se mine begrensninger. Kanskje skulle man tro at det var en negativ ting, men fordi det åpner for at jeg klarer å se realiteten av hva jeg kan klare og ser hva jeg klarer i forhold til <i>det</i>, så er jeg langt mer fornøyd med tilværelsen. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I tillegg så må jeg klare å godta at ikke alt jeg kan klare er oppnåelig heller. Livet består av mange variabler som påvirker oss og mange hensyn å ta - det gjelder å se mer enn bare rett foran nesetippen. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; text-align: center;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; text-align: center;">Av og til er 30% faktisk 100%. </span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Og da må man være fornøyd med det. </span><br />
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"Det ville blitt svært stille i skogen </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">hvis ingen andre sang</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> enn de fuglene som synger best"</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- ukjent</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">For meg så betyr det at vi alle, uansett hva vi får til eller ikke får til, har en viktig del av det puslespillet som er livet. Vi MÅ ikke være perfekt, eller best. Så hvorfor gå til grunne i forsøket? </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ha en fortsatt fin - eller uperfekt - dag! </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Katinka</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghp0lzDRMCInx4qJbb2Dx6d08Ubf2Dtk2GqlL5R7HC3GOlqJlRLNGUpil0FoD2GS_VjRHX1ZhFfmupOWcQvyDsNEEDHQOqCekiGwrw0R9SofaLfNnsnZ0kn5AJg4WMpfNW7CaYJYqpQw/s1600/Sommernatur14.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghp0lzDRMCInx4qJbb2Dx6d08Ubf2Dtk2GqlL5R7HC3GOlqJlRLNGUpil0FoD2GS_VjRHX1ZhFfmupOWcQvyDsNEEDHQOqCekiGwrw0R9SofaLfNnsnZ0kn5AJg4WMpfNW7CaYJYqpQw/s1600/Sommernatur14.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-90800949135373625542015-02-01T10:55:00.000-08:002015-02-01T10:55:42.366-08:00Mum, you can leave now...<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">We have just been through a big decision on behalf of one of our children. We have had our kids at a private school and have been really pleased with it. Small classes and many teachers in addition to good values. But for our youngest girl, the road to school became too long. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">My experience both as a mum and as a teacher, is that firstgraders enjoy learning and they look forward to school every day. But for our first grader, the road to school has been a huge challenge and she dreaded going to school. We therefore decided to try the school nearby where we live. It was success from day 1. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">The second day she tries out the <span class="st">day care facilities for schoolchildren. There are few kids there when we arrive this early morning. But one of the girls she will be starting school with, waves at her. As she approaches us, my daughter tells me:</span></span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st">- Mum, you can leave now...</span></span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st">Then she stretches out her arms and wants a proper hug and a kiss before I leave. - Bye, Mum!</span></span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st"><br /></span></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st">It hurts a little. Just leaving. My wee one is in a new element with few people she knows, but she feels strong enough to let me go. But I think she can see the doubt in my eyes, because she adds: - Mum, you have to get to work on time, you know. </span></span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st">A little reluctantly I start walking away into the blue morning as the snowflakes fall silently to the ground. Her words keep repeating in my mind:</span></span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st"><br /></span></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="st">- Mum, you can leave now...</span></span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">And I think about the bigger picture. How my eldest children are on the threshold of their own lives and symbolically will say the same words: - Mum, you can leave now. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">It will be a painful secession for me as a mum. All you want is to watch over your children and look out for them. But there comes a time when you have to let go and leave them to tread their own road. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN2t4VbUCRXXYTEK-yN6qE6oJIKdn0EPyVImtaQ4XgLz0rz0uOMEYYxhSEKw4acWfYCrkfi3kKVd4_KQnXWgEJ_-Hr8GFmRS8tG7dNF62Ivg5z477FTzEBgI9ga98C_AelaCeOhWikfw/s1600/Monson+laundry+quote.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN2t4VbUCRXXYTEK-yN6qE6oJIKdn0EPyVImtaQ4XgLz0rz0uOMEYYxhSEKw4acWfYCrkfi3kKVd4_KQnXWgEJ_-Hr8GFmRS8tG7dNF62Ivg5z477FTzEBgI9ga98C_AelaCeOhWikfw/s1600/Monson+laundry+quote.jpg" height="320" width="256" /></a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br />I am not ready to let go yet. But I know that the time is closing in faster than I can fathom. I am so blessed to have five wonderful children that I love tremendously. But little by little they will have their own families and cooking for 7 will become cooking for 2. The laundry baskets will be emptier and the mess will be just about gone. Less straining, but oh so empty. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Still the house is full of laughter and challenges and mess, but i understand that I should just love it all as long as it lasts. Because I am not ready to hear those words yet. </span><br />
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">- Mum, you can leave now...</span></div>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span>
<div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
</div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-13647388531989147992015-01-25T06:20:00.001-08:002015-01-25T06:26:25.855-08:00Mamma - nå kan du gå<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi har nettopp vært gjennom en stor beslutning for en av barna våre. Vi har noen av barna våre på privatskole og er kjempefornøyd med det. Små klasser og god lærertetthet og ikke minst gode verdier. Men for vår yngste ble skoleveien rett og slett for slitsom.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Min erfaring både som mor og som lærer er at førsteklassinger gleder seg over å lære og de gleder seg til å komme på skolen hver dag. For vår førsteklassing har det vært et ork og hun har ikke hatt lyst å gå på skolen. Vi bestemte oss derfor for å prøve skolen i nærmiljøet. Det var suksess fra dag 1.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- Mamma, hvis du lurer på, så har ihvertfall jeg bestemt meg for hva jeg har lyst til...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Den andre dagen skal hun prøve SFO for første gang på den nye skolen. Det er ikke mange der når vi kommer, men en av jentene i klassen hun kommer til å begynne i, vinker til henne. Hun kommer bort til Leah og jeg får følgende beskjed: - Mamma, nå kan du gå.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så strekker hun armene opp til meg og vil ha en skikkelig kos og nuss før jeg går. - Hadet, mamma!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det gjør litt vondt. Å bare gå. Hun er i et nytt element med få kjente, men føler seg sterk nok til at hun vil jeg skal gå. Jeg tror hun ser tvilen i øynene mine, for hun legger til: - du må jo rekke jobben også da, mamma...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Motvillig går jeg ut i den blå morgentimen med snøflakene dalende ned. Setningen går om igjen i hodet mitt flere ganger: - Mamma, nå kan du gå.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Og jeg tenker på det i større betydning, hvordan de eldste barna mine nå står på terskelen til sine egne liv og symbolsk kommer til å si det samme snart: - Mamma, nå kan du gå. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det blir en smertefull løsrivelse for meg som mamma. Alt man ønsker er å våke og passe på barna så langt det lar seg gjøre. Men på et eller annet punkt er det på tide å slippe taket og gå...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN2t4VbUCRXXYTEK-yN6qE6oJIKdn0EPyVImtaQ4XgLz0rz0uOMEYYxhSEKw4acWfYCrkfi3kKVd4_KQnXWgEJ_-Hr8GFmRS8tG7dNF62Ivg5z477FTzEBgI9ga98C_AelaCeOhWikfw/s1600/Monson+laundry+quote.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN2t4VbUCRXXYTEK-yN6qE6oJIKdn0EPyVImtaQ4XgLz0rz0uOMEYYxhSEKw4acWfYCrkfi3kKVd4_KQnXWgEJ_-Hr8GFmRS8tG7dNF62Ivg5z477FTzEBgI9ga98C_AelaCeOhWikfw/s1600/Monson+laundry+quote.jpg" height="320" width="256" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg er ikke klar til å slippe taket enda. Men jeg vet at den tiden nærmer seg fortere enn jeg egentlig skjønner. Jeg er så heldig å ha fem flotte barn som jeg elsker over alt på jord. Men litt etter litt vil de få sine egne familier og matlaging for 7 vil bli matlaging for 2, vasken vil krympe, og huset vil ikke trengs å ryddes så ofte... Mindre slitsomt kanskje, men det kommer til å bli fryktelig tomt. Enn så lenge er huset fullt og egentlig burde man bare nyte alt ekstra arbeidet som følger med. For jeg er ikke klar for å høre det helt enda. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- Mamma, nå kan du gå...</span><br />
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<br /></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-1278413525815112542015-01-17T01:30:00.002-08:002015-01-17T01:31:07.135-08:00Are you an optimist, pessimist - or just plain realistic?<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I just did one of those really authentic tests on Facebook. This one was called: are you optimistic, pessimistic or realistic? </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I have not pinned myself down for one as I feel I am a mix of all, so I took the test to let the omnipotent, all powering, truth be revealed. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">The result: </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">(quoting only parts of it)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<blockquote class="tr_bq" style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"<i>You are a true optimist at heart! </i></span></blockquote>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">You always see the bright side of life, </span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">always thinking positive thoughts </span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">and seeing butterflies and sunshine and unicorns everywhere. </span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">It is true,</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> sometimes you get burned</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> by trusting too many people</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> and believing that everything will turn up fine,</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><i> but it sure is better than thinking about every little thing that can go wrong with your life</i>".</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I still think I am a mix of all, but I agree with the bottom line here, we need to remember there is light in the tunnel. And that no, the lights are not a train coming toward you! </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Earlier this week, I had just gotten the kids out the door and getting ready for work, when 30 seconds later the doorbell rang. My youngest had fallen into a puddle and was wet through and through. I had to change her from top to toe and rush to help her catch the bus on time. She barely made it. Phew! But this was just the first of many similar situations throughout the day. It is like everything just has to happen simultaneously! And so these kind of days become "one of those days". </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">We all have down days, or days where everything seem to go wrong, but we also have new days ahead. Those days are still blank and we are the masters of filling them. (Hm, I guess I <i>am</i> optimistic) </span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8mz0cU6QYcVnVvb7mOje55YE1CWlVkn1z3GgVq_5aOYeabMyPARZ3whpr0kRr3q1EjSzRXd4EvAR1YUro28gw-R83OPanbhpL2ZxDSMm-VHhqwUqTomR1xXjODQAQVH802NoM-7mKOQ/s1600/20090510+094.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8mz0cU6QYcVnVvb7mOje55YE1CWlVkn1z3GgVq_5aOYeabMyPARZ3whpr0kRr3q1EjSzRXd4EvAR1YUro28gw-R83OPanbhpL2ZxDSMm-VHhqwUqTomR1xXjODQAQVH802NoM-7mKOQ/s1600/20090510+094.jpg" height="320" width="213" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Instead of counting your days, make your days count. </span><br />
(Picture of my youngest daughter some 5 years ago)</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I think being optimistic, not all the time for everything, but just as a general way of thinking on life, gives your whole life a different shine. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I believe two people can live through the exact same day, but experience it as two totally different ways. Like when you get in a accident and wreck your fancy car, there are two ways to react:</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">1. Oh, no! My car! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">2. I am grateful that I am fine and nobody was hurt. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">This is overdoing it a little, but you get the point: Try to see the positive in a situation (when possible - I realise that is not possible in everything) </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I recently read something along the lines of:</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"If you experience something you know you will laugh at in a month or a year, you might as well laugh at it at once. Who knows if you´re there to laugh at it later"</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I guess that is optimistic/pessimistic at the same time, but I kinda like it. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Gordon B. Hinckley said that we are not just here to endure life, but to enjoy it. So do your best to remember the postive things from your day, and that will colour your days. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Oooh, gotta go. The butterflies are signalling me that it is feeding time for the unicorns...</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Have a great day! </span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div>
<br /></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-77726904329382210792015-01-06T10:14:00.000-08:002015-01-06T10:14:43.247-08:00Et nytt år - nye muligheter. Til å feile? <span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi har akkurat rukket å komme inn i det nye året. Og med det nye året kommer de årlige forsettene våre. Jeg har lest artikler som sier vi skal droppe dem, bare nyte nuet og være takknemlig for hva vi har og hvem vi er. Og selvfølgelig skal vi være glad for hva vi har og hvem vi er. Men jeg synes ikke det skader om vi prøver å strekke oss litt lengre.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg så nettopp en dokumentar om en wingsuit diver, Jeb Corliss, og han sa noe som stakk ut til meg:</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Hvis du ikke har forandret deg de siste 10 årene, har de siste 10 årene vært bortkastet"</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er kanskje å ta i litt, men det er sannhet i det og. For som mennesker har vi mulighet til å forandre oss, å bli bedre, å lære noe nytt, å utvikle oss og til å nå lengre. Hvorfor ikke gjøre noe med det?</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg har tre forsetter i år. Det ene jeg vil dele med dere er sikkert det samme som de fleste andre, nemlig å bli sunnere. Grunnen til det er at jeg ønsker å få mer overskudd i livet og i hverdagen til å være den jeg ønsker å være, i så mange av livets aspekter.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det verste er at jeg har bestemt meg for å droppe sjokolade og potetgull frem til neste jul. Yikes! Generelt skal jeg spise sunnere, trene to dager i uken og regner med at det kanskje også fører til at jeg går ned i vekt. Og for å motivere meg, har jeg bestemt meg at en blogg i måneden skal bli om den reisen. Da vet jeg at jeg ikke kan stikke hodet i sanden og legge forsettene bak meg. Tror det blir en lur måte å motivere meg selv på!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
Og ja, jeg skal virkelig prøve å sende inn bøkene mine til forlag i år. Det får da sannelig være nok feighet fra min side. Dessuten går jeg med en bok i magen, men har lyst å få sendt inn de første to før jeg går i gang. Har satt noen spesifikke mål, så håper virkelig jeg skal ha gjort det i løpet av året...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="color: #121212;"><span style="background-color: white;"><span style="font-size: 14px; line-height: 19px;"><br /></span></span></span>
</span><br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Courier New, Courier, monospace;">Hvis du aldri gir opp, kan du aldri feile.</span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
<br />
</span><br />
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdw-a3BsQbvEXzYkpkLlZCpPwTQUcFsN_MjRFkJD2sUSXqP5cBYOO_Nh0PRewcKgsqSd_NB5qBXjmtyK6ISc0Lh0ZA2tMimoj8Z-IOxA-m4CMv49ob1lFtUBLmpaYyWNg3_AktjBYQIA/s1600/spiderman.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdw-a3BsQbvEXzYkpkLlZCpPwTQUcFsN_MjRFkJD2sUSXqP5cBYOO_Nh0PRewcKgsqSd_NB5qBXjmtyK6ISc0Lh0ZA2tMimoj8Z-IOxA-m4CMv49ob1lFtUBLmpaYyWNg3_AktjBYQIA/s1600/spiderman.jpg" height="240" width="320" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Meg og kompisen min, Spiderman. Just hanging´out. Bokstavelig talt! </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ok. Spidermanevner er vanskelig å strebe etter. Men det er så mange måter å rekke etter stjernene i våre liv. Vi trenger bare å strekke ut våre hender. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Poenget er: Jeg ønsker å bli en bedre person i dag enn jeg var i går. Og det tror jeg at jeg kan. Hvis jeg bare prøver. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
Hvis jeg strekker meg mot stjernene, men bare når til skyene .. så spiller det ingen rolle, for da har jeg allerede kommet lengre enn noen gang før. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Katinka</span><br />
<div>
</div>
</div>
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-1512512503306281612015-01-06T09:55:00.001-08:002015-01-06T09:55:24.385-08:00Ok, 2015 - Bring it ON!<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">We have just dipped our toes into something new, a brand new year. And you all know that a new year means new possibilities. To fail.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Well that is what some say pertaining to New Year´s resolutions. And I have read articles saying to drop resolutions, live in the now, be happy with what you have and are. Of course we should be happy with what we have and are, but there is no need to drop setting some goals and stretching a little in life.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I recently saw a short documentary on a wingsuit diver, Jeb Corliss, and he said something that stood out to me:</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">"If you haven´t changed over the past 10 years, the past 10 years are wasted." </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Maybe that is a little strict, but there is truth. Because as humans we have the ability to change, to become better, to learn, to evolve and to reach further. Why not do something about it? </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I have 3 specific resolutions for this year. The first two are rather personal, so I will leave them out for now. The last one is, probably as half the world, to become healthier. Why? For me it is about gaining more surplus energy to enable me to be the person I want to be in so many aspects of life. How? I want to eat healthier and exercise twice a week. And as a benefit, I recon I will loose some weight. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">The hardest part is that I decided to drop chocolate and crisps for a year. Yes, I know that is crazy, but as much as I love chocolate, that is something I have to sacrifice to get a head start. And to motivate me, I will blog about this journey once a month to keep me on my toes. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">In addition I am organising life more so as to be able to gain a little extra time. Time is ALWAYS just not enough! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="color: #121212; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white;"><span style="font-size: 14px; line-height: 19px;">And yes, maybe this year I will actually send my books to an editor/publisher. To be honest I have set some specific goals of how to achieve this. Hope to at least tell you I have sent them in during this year!</span></span></span><br />
<span style="color: #121212; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white;"><span style="font-size: 14px; line-height: 19px;"><br /></span></span></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Courier New, Courier, monospace;">If you never give up,you can never fail.</span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdw-a3BsQbvEXzYkpkLlZCpPwTQUcFsN_MjRFkJD2sUSXqP5cBYOO_Nh0PRewcKgsqSd_NB5qBXjmtyK6ISc0Lh0ZA2tMimoj8Z-IOxA-m4CMv49ob1lFtUBLmpaYyWNg3_AktjBYQIA/s1600/spiderman.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdw-a3BsQbvEXzYkpkLlZCpPwTQUcFsN_MjRFkJD2sUSXqP5cBYOO_Nh0PRewcKgsqSd_NB5qBXjmtyK6ISc0Lh0ZA2tMimoj8Z-IOxA-m4CMv49ob1lFtUBLmpaYyWNg3_AktjBYQIA/s1600/spiderman.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Me and my best pal, Spiderman. Just hanging´out. Literally. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ok. So Spiderman abilities is not within reach, but there is so many ways we can reach for the stars of our life. We just need to stretch out our hands... Good luck with your resolutions! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Point is: I want to become a better person today than I was yesterday. And I believe I can. If I but try. If I reach for the stars, and only touch the clouds... no matter, I have reached further than ever before. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Katinka</span><br />
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<br /></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-55413324332296970552014-12-21T12:44:00.002-08:002014-12-23T04:21:09.258-08:00Christmas means a lot of shopping...and washing...and stressing around! <span style="font-family: Verdana, sans-serif;">We are ON!</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Yesterday we got the sofa demounted, the carpet thrown out and there was a lot of treasures to be found in areas not so often seen. And we got the stove out and washed everything under and behind. So good to have it done! </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">But...what about all the dust in the bookshelft? And behind the washing machine? And the big tidy-up we were doing with all the clothes? And the christmas cards I still have not sent?! And the gift I just found out that I did not send together with all the other gifts that actually were sent in due time? And the black sacks I need to drive out to charity? And my mother in law due to arrive tomorrow - I really wanted to be done by then! But I have a job and the rest of the family have different errands...</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">I am not going to get done. Not this year either. Depending on what you define the word "done". On Christmas eve I like it to at least be tidy, the christmas tree decorated and gifts for the children. And that we already have. Is that not enough? </span><br />
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<br /></div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">I just read a thing on how to change negative things with kids to positive. Here is my version of it for Christmas:</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br />In Christmas I am grateful for:</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">1. A ceiling with a spiderweb - we have a roof over our head</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">2. Walls that should have been washed - we have walls to protect us against the wind and the weather</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">3. Windows full of marks - we live in a house with the possibility to see the world around us</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">4. A lot that has to be bought - we have money to buy for </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">5. Too little time - we have many ways to spend our time</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">6. We are exhausted when we go to bed- we have a bed to sleep in</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">7. We wake up with thoughts of all we have to do - we are awake and given yet another day in our life</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">There is a lot that I will not manage this time either. But I have done more of what is important. And felt more. That truly brings more peace in the heart amidst all the stress that Christmas can bring. </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">"Gifts of time and love are truly the fundamental ingredients of a truly happy Christmas"</span><br />
Peg Bracken<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheP9eLFegTbIBt3SSBL1UEsP_4dIMnBpJAgKKrlt-jiR1301ojN9iO4Tzay_T-AhGvoXWIgsZ87s9n2FYgLkSKvDQLC7foA-zuN24L5FcRBbBfq7mEesOno-rgM1h1_ofJOZlmZz7YCA/s1600/Julepynt+globe.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheP9eLFegTbIBt3SSBL1UEsP_4dIMnBpJAgKKrlt-jiR1301ojN9iO4Tzay_T-AhGvoXWIgsZ87s9n2FYgLkSKvDQLC7foA-zuN24L5FcRBbBfq7mEesOno-rgM1h1_ofJOZlmZz7YCA/s1600/Julepynt+globe.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Christmas hugs from me to you. </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Katinka</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: x-small;">And here a couple of short quotes to make you smile:</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: x-small;">"In Christmas many church goers are offended that the priest does not recognize them from last Christmas" - <span style="color: #3d85c6;">Holger Thomasen</span></span><br />
<br />
<div class="tmiddels_sitat" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: verdana, arial, helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; margin: 24px 0px 0px; padding: 0px;">
</div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<span style="color: black; font-family: Verdana, sans-serif; font-size: x-small; line-height: normal;">"Nothing is so mean as to give a little child something useful for Christmas" </span><a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Frank%20McKinney&en=Hubbard" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Frank McKinney Hubbard</a></div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
</div>
<div class="tmiddels_sitat" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: verdana, arial, helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; margin: 24px 0px 0px; padding: 0px;">
"I once gave my kids a set of batteries for cChristmasand a note that said: Toys not included" </div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Bernard&en=Manning" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Bernard Manning</a> </div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
</div>
<div class="tmiddels_sitat" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: verdana, arial, helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; margin: 24px 0px 0px; padding: 0px;">
"Send your Christmas packages early enough for the post office to have time to loose them somewhere"</div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Johnny&en=Carson" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Johnny Carson</a></div>
<div>
<br />
<br /></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-2163052460837130112014-12-21T12:16:00.001-08:002014-12-21T12:16:36.461-08:00O´jul med din glede...stress...shopping...vasking...og enda mere vasking...phew!<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jadda! nå er vi igang her! </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Familiesamarbeid deluxe: Sofaen ble demontert, teppet fjernet og all godsakene og de single sokkene som har vært dypt savnet, kom til rette. Ovnen ble dratt ut og alt bak ble vasket. Deilig! </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Men...hva med alt støvet i bokhylla? Og bak vaskemaskinen? Og den storoppryddinga i alle klærne vi skulle ta? Og de julekortene som enda ikke er sendt!? Og den gaven jeg nettopp fant ut at jeg ikke hadde sendt sammen med det andre som faktisk kom seg avgårde på tida? Og de svarte sekkene som skal til Fretex? Og svigermor som kommer imorgen og jeg skulle jo så gjerne vært ferdig med alt til da! Men jeg må jo på jobb og de andre skal i andre ærend... </span><br />
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg blir ikke ferdig. Ikke i år heller. Men det spørs hva du synes går under betegnelsen ferdig, da. På juleaften er det ihvertfall fint om det er ryddig på stua, treet er pynta og vi har gaver til barna. Og vet du hva. Det er vi i mål med. Holder ikke det da? </span><br />
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg leste nettopp en måte å snu det negative med slitet i forbindelse med barn og lager herved et om jul: </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">I jula er jeg takknemlig for:</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">1. Et tak med spindelvev - vi har tak over hodet</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">2. Vegger som skulle vært vasket - vi har et hus med vegger som beskytter oss mot vær og vind</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">3. Vinduer full av fingermerker - vi bor i hus med mulighet til å se verden utenfor</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">4. Ved å hugge/kjøpe/drasse på - vi har varme når det blir for kaldt</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">5. Mye som må handles - vi har penger å handle for</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">6. Lite tid - vi har mye å bruke livet vårt til</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">7. Sliten når vi legger oss om kveldene - vi har en seng å sove i</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">8. Våkne opp med tanker om alt vi har å gjøre - vi har våknet og fått nok en dag å leve</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det er fremdeles mye jeg ikke får gjort denne gangen. Heller. Men jeg har jammen fått gjort mye allikevel og jeg har fått gjort mer av det som er viktigst. Og følt mer av det. Da blir det julefred i hjertet uansett. </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Ønsker deg og dine en hjertelig og fredelig god jul! </span><br />
<br />
<h2>
<span style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">"<a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=11820" style="color: #26262b; text-decoration: none;">Gaver av tid og kjærlighet er i sannhet de grunnleggende ingrediensene i en virkelig god jul".</a></span></h2>
<h2>
<span style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;"> - <a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=11820">P</a>eg Bracken</span></h2>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Klem fra meg. :-)</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheP9eLFegTbIBt3SSBL1UEsP_4dIMnBpJAgKKrlt-jiR1301ojN9iO4Tzay_T-AhGvoXWIgsZ87s9n2FYgLkSKvDQLC7foA-zuN24L5FcRBbBfq7mEesOno-rgM1h1_ofJOZlmZz7YCA/s1600/Julepynt+globe.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheP9eLFegTbIBt3SSBL1UEsP_4dIMnBpJAgKKrlt-jiR1301ojN9iO4Tzay_T-AhGvoXWIgsZ87s9n2FYgLkSKvDQLC7foA-zuN24L5FcRBbBfq7mEesOno-rgM1h1_ofJOZlmZz7YCA/s1600/Julepynt+globe.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Og for å gi deg noen smil på veien; her er noe å smile på:</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<div class="tmiddels_sitat" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: verdana, arial, helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; margin: 24px 0px 0px; padding: 0px;">
<a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=4619" style="color: #26262b; text-decoration: none;">I julen blir mange kirkegjengere fornærmet over at presten ikke husker dem fra forrige jul.</a></div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Holger&en=Thomasen" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Holger Thomasen</a> || <a href="http://www.ordtak.no/index.php?emne=Jul" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Jul</a></div>
<div class="tmiddels_sitat" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: verdana, arial, helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; margin: 24px 0px 0px; padding: 0px;">
<a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=11922" style="color: #26262b; text-decoration: none;">Ingenting er så slemt som å gi et lite barn noe nyttig til jul.</a></div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Frank%20McKinney&en=Hubbard" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Frank McKinney Hubbard</a> || <a href="http://www.ordtak.no/index.php?emne=Jul" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Jul</a> | <a href="http://www.ordtak.no/index.php?emne=Nyttig%20og%20unyttig" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Nyttig og unyttig</a></div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
</div>
<div class="tmiddels_sitat" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: verdana, arial, helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; margin: 24px 0px 0px; padding: 0px;">
<a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=11941" style="color: #26262b; text-decoration: none;">Jeg ga en gang mine barn et sett med batterier til jul med en lapp der sto: leker ikke inkludert.</a></div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Bernard&en=Manning" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Bernard Manning</a> || <a href="http://www.ordtak.no/index.php?emne=Gave" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Gave</a> | <a href="http://www.ordtak.no/index.php?emne=Jul" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Jul</a></div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
</div>
<div class="tmiddels_sitat" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: verdana, arial, helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; margin: 24px 0px 0px; padding: 0px;">
<a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=11949" style="color: #26262b; text-decoration: none;">Send pakkene tidlig slik at postkontoret kan rote dem bort i tide til jul.</a></div>
<div class="tmiddels" style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px;">
<a href="http://www.ordtak.no/index.php?fn=Johnny&en=Carson" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Johnny Carson</a> || <a href="http://www.ordtak.no/index.php?emne=Jul" style="color: #4095d5; text-decoration: none;">Jul</a></div>
<div>
<br /></div>
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-49776917501700867512014-08-12T13:15:00.003-07:002014-08-12T13:15:34.221-07:00I stopped working as a teacher. And it feels good. <span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">But it does not feel good because I didn´t like working as a teacher. On the contrary - I loved it! The relationship you form with the pupils enhances life in a very special way. The light in their eyes as they finally understand something and that light of knowledge just beems from within and through. Being a strength as they strive, being strict to help them continue on, letting things go because they deserved it, finding new creative ways to teach so to keep them hanging on...there are a lot of things that I love about being a teacher. And still I am so very grateful to not be one anymore. Why?</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">So many times people have said to me: "I don´t understand how you do it all". And I have tried to say that I don´t. I do not "do it all". I am very human in that sense. I have tried to do it all, believe you me, but I have failed. Being a teacher is a job that requires time, energy, creativity, love, patience, knowledge, and yes, throw in another bucket of patience. (Did I say bucket? I meant well. A <i>deep</i> well). So to do a good job as a teacher, you have to give of yourself. A lot. And no matter how much you give, there is alway a possibility to give more. And if you are not good enough to see that right here, this is good enough, you end up always feeling you could have done more, and therefore have failed. (Which of course is wrong.) So I often felt I could have done better. That I could have done more. And that wore on me. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">In addition, I have a life besides work. I have 5 children in the age of 5-15 and a commuting, hardworking husband. A family that needs food, help with homework, talk about their troubles and concerns, time for fun, a shoulder to cry on, and yes a deep dive into that well of patience is a must. Every day. And the house needs cleaning. Lots of it. So when you work with hords of children with differing needs during a long day of school, and come home to more children with differing needs, and more things that just "have to be done". Well, you just keep going. And going. Until you hit rock bottom which I did at the end. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYtN-i74RnezsgcHDIWPYN9bRw6cVf7_6ZZLas0Jb8Em0bGrrsd3Pnf1t4vPQAGz8Y9ygD9zH-8DKKfjZX7MDsCQPj0EbTMnJRl6UsSyAJg7WbdCa-UJT8R_P8qS4jYwi01EYqK3zG8Q/s1600/Back+to+work.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYtN-i74RnezsgcHDIWPYN9bRw6cVf7_6ZZLas0Jb8Em0bGrrsd3Pnf1t4vPQAGz8Y9ygD9zH-8DKKfjZX7MDsCQPj0EbTMnJRl6UsSyAJg7WbdCa-UJT8R_P8qS4jYwi01EYqK3zG8Q/s1600/Back+to+work.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Migraine headaches, dizziness, feeling like you want to throw up all the time, and my sight became so blur in between I could not even see. And my body was left motionless, lost of all energy. My happiness was gone. I did not even want to do the things that I loved anymore. I felt nothing and could hardly do anything. I had to go on sick leave for a couple of months. I tried coming back in a 40% part of my job, but after only the first day, I became bedridden the rest of the day and the next. And after the second try later that week, I became ill for the rest of the week and weekend. I could´t even manage 2 days a week. I felt defeated and a failure. But as my sick leave proceeded, I could feel my energy slowly coming back. I felt a happiness one day that made me think "Oh! I haven´t felt like this for so long! It feels good being happy". I had struggled with stress related pains for many years and finally decided to do it. To quit. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">And I figured out what I wanted to do. An office job. A quiet one at that, if possible. And the opportunity came along. I went for an interview as an Administrative Assistant and later learned that I had got the job. What a joyous day that was! I have now worked there over a moth and feel so relieved. I no longer fight with my self when I go to work. I go to work with a smile and thoroughly enjoy the silence with my computer and my papers. My job is no longer something that steals my energy, it gives. And I can go home having already had silence in my day, much more prepared for the many roles I tend as a mother. More prepared for all that is still to do at the end of a long work day. I still need a well of patience, but I do not need it from morning to night. And it feels good. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">So I want you to think about your job. Are you happy or at least satisfied? Do you dread going to work each day? Maybe you should consider doing something about it. Life is not about what career you have. Life is about how you live your life and who you are as a person. And about living life instead of just enduring. Where are you? Are you living or enduring? </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGJEvG6zm8d4IY_Y11P7hpRRi7zeEKR6XJql0ujz6IzfYonO6cVrWCOJDv2J8QekJRhXsFmQjF8bPBXLRozzcYw3woSn4mUFu3FeKZLv9xre78yYcjStfFoXtBF1_5hsvJY97u_ecLxQ/s1600/2010+div+088.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGJEvG6zm8d4IY_Y11P7hpRRi7zeEKR6XJql0ujz6IzfYonO6cVrWCOJDv2J8QekJRhXsFmQjF8bPBXLRozzcYw3woSn4mUFu3FeKZLv9xre78yYcjStfFoXtBF1_5hsvJY97u_ecLxQ/s1600/2010+div+088.jpg" height="213" width="320" /></span></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-32343964258255993102014-07-09T10:55:00.000-07:002014-07-09T10:56:24.813-07:00Når du har mye å gjøre, så er det bare en ting å gjøre; <span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Med ny jobb på meg og sommerskole på maken, i tillegg til travle ettermiddager, så hoper det seg opp av arbeidsoppgaver i hjemmet. Hjelp! Nå er det virkelig på tide å ta et skikkelig tak! </span><br />
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Da jeg kom hjem i går, stod oppvasken og kalte på meg fra kjøkkenet, skittentøyet grep tak i foten min og ville ikke slippe og støvsugeren maste på meg: "Du vet du trenger meg! Du VET du trenger meg!" Og innkjøpslista skrevet i hodet mitt, lyste neonrødt. Og ute... ute lyste sola og fønvinden strøk stille langs husveggen uten et ord. Den trenger nemlig ikke å mase på meg. For når det er så ekstremt mye å gjøre i huset, da er det nemlig bare en eneste ting å gjøre:</span></div>
</div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">HOPP i HAVET!!!</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmsftz88es9A1j-652AIriy_xRx3Oae2ww8IZsCvct3vfBS8Wsi6qPYP5H5HuRkLdvapG-iGVGmjIiMvxzOVarjy6io929QcxJdbez9Jlw1dwd19b-CpaiP1n5mWIYO14tzarwBFKbfw/s1600/strand2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmsftz88es9A1j-652AIriy_xRx3Oae2ww8IZsCvct3vfBS8Wsi6qPYP5H5HuRkLdvapG-iGVGmjIiMvxzOVarjy6io929QcxJdbez9Jlw1dwd19b-CpaiP1n5mWIYO14tzarwBFKbfw/s1600/strand2.jpg" height="320" width="240" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så det var akkurat det vi gjorde! Mens far i huset gjorde lekser, tok jeg med de yngste barna og en av kompisene deres til en strand vi liker godt. Vi lekte i sanden, oppdaget naturen, svømte i det fantastisk deilige vannet, slappet av på strandkanten, og gjorde alt det man kan gjøre på en så fantastisk sommerdag som i går. </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxXCY_WdelY7jXi1kETSyerwvK_DhPcJ0Su0lPcwZZsKL-Y_tg_VIbDfMfBH2RdnGTnhCeKqMu_RVW7y44K6JiGltqT4YxuSP9Z1RyOO5JMXjTntW6xu7nnTNJjsnxfVqORafMUDMFuA/s1600/bla%CC%8Askjell.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxXCY_WdelY7jXi1kETSyerwvK_DhPcJ0Su0lPcwZZsKL-Y_tg_VIbDfMfBH2RdnGTnhCeKqMu_RVW7y44K6JiGltqT4YxuSP9Z1RyOO5JMXjTntW6xu7nnTNJjsnxfVqORafMUDMFuA/s1600/bla%CC%8Askjell.jpg" height="320" width="240" /></span></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiorNHu_Nhb07KnpAr2Xwo6lGNluwG-Ua2Yc900viCI3mOJ6ndpBq0XdxpPsXbbVArLsEPJtTPAZt_yF9oq1s0Lz3Rpf1hUHn2nYESh_J_iMpyGTc-dgBA1wzp1TvfrV7mdqhqbzmsviA/s1600/sandta%CC%8Arn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiorNHu_Nhb07KnpAr2Xwo6lGNluwG-Ua2Yc900viCI3mOJ6ndpBq0XdxpPsXbbVArLsEPJtTPAZt_yF9oq1s0Lz3Rpf1hUHn2nYESh_J_iMpyGTc-dgBA1wzp1TvfrV7mdqhqbzmsviA/s1600/sandta%CC%8Arn.jpg" height="320" width="240" /></span></a></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Så hvis du lurer på hva du skal gjøre med alt det du har å gjøre nå for tiden, så er mitt råd til deg: </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">La det være! </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ta med deg familien og kos deg på stranden, på verandaen, ved innsjøen, på brygga, i skyggen...det spiller ingen rolle. Det er sol, det er sommer, vi bor i Norge - ut og nyt! </span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Og gjør det med GOD samvittighet!</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Sommerklem herfra!</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp9XRCgr4rW0MR6-pJaY5yRGys-Sufph0Q5-U0sPaVQXxAolfgNHwfhhN2KF3uysezHYwyb1tGNbVdXORQ3DZjaC_M-uxr_luzwjolbyKoGyFxO9A4cH3JmpU2G_jLb37GGGZDGoVRew/s1600/ben+strand.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp9XRCgr4rW0MR6-pJaY5yRGys-Sufph0Q5-U0sPaVQXxAolfgNHwfhhN2KF3uysezHYwyb1tGNbVdXORQ3DZjaC_M-uxr_luzwjolbyKoGyFxO9A4cH3JmpU2G_jLb37GGGZDGoVRew/s1600/ben+strand.jpg" height="240" width="320" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">En meget fornøyd begravd gutt: "Mamma! Du må ta bilde av meg og vise på Facebook!" </span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-17488123589129152922014-05-14T09:05:00.001-07:002014-07-09T11:00:47.069-07:00Det beste med London-turen var ikke London...<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ_5cGRJ-U_Qza7pyo2fDB3NEGY5omPmhVV3ICTwJ8oblOQMWHKy9kffILPZeR9up6EPbN_f2Gzuksu9XYnc6aF1B__a1cGIRcIxP6vA3Y1pJ8-4ngausJjjm939zlCLHlr0HS5jXGJw/s1600/bigben.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ_5cGRJ-U_Qza7pyo2fDB3NEGY5omPmhVV3ICTwJ8oblOQMWHKy9kffILPZeR9up6EPbN_f2Gzuksu9XYnc6aF1B__a1cGIRcIxP6vA3Y1pJ8-4ngausJjjm939zlCLHlr0HS5jXGJw/s1600/bigben.jpg" height="320" width="240" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">London-May 2014</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: xx-small;">(by Katinka Bakkland)</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
<i><b>Selvfølgelig </b></i>var det flott å dra til London! Det er en by man aldri blir lei. Det er så mye å se og så mye å gjøre. Det snakkes alle verdens språk rundt deg til alle tider og man kan av og til lure om det egentlig bor engelskmenn der. Det er en metropol med overflod av alt. Men det er altså andre ting jeg synes var flottere enn det å være akkurat der, i min favorittby:</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
1. <b>Å få bruke tid alene med bare ett av barna.</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- Når man har fem barn er det viktig å kunne bruke tid alene med ett av dem. Vi blir bedre kjent og får tid til å være oss selv sammen uten innblanding av andre. Herlig!</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
2. <b>Vi hadde ingen avtaler, ikke noe stress.</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- Vi kunne være et sted akkurat så kort eller lenge som vi hadde lyst til. (aner ikke hvor lenge vi var på Waterstone´s 5-etasjes bokhandel, men det var leeeenge. Men for oss var det helt perfekt lenge) Klokka var bare en kuriositet. Tid var ingenting.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
3. <b>Vi kunne velge og vrake mat</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- Jeg elsker mat i alle varianter. Frokostbuffet med alt jeg kunne ønske meg. Alt fra croissanter og pain de chocolat til Hash browns og pork sausage. Og best av alt - jeg trengte ikke lage det selv! Og ikke trengte vi å verken ta av bordet eller vaske opp. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
4. <b>Jeg klarte å slappe av</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- Jeg er innmari dårlig på å slappe av. Det er alltid noe som burde vært gjort. Enten i huset eller med barna eller hva som helst. Det er <b>ALLTID</b> noe som burde vært gjort. Og jeg klarer ikke helt å la være å tenke på alt jeg burde gjøre til enhver tid. Men langt borte var det ingenting jeg kunne gjøre med klesvasken. Eller gulvvasken. Eller de vinduene på stua som fint kunne trengt en kjærlig hånd med klut... Jeg kunne suge inn inntrykkene av verden rundt meg eller bare ligge og slappe av med en god bok. Jepp! Jeg fikk endelig tid til å begynne å lese igjen. Utrolig deilig. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
5. <b>Nok søvn</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">- Jeg er så dårlig på å slappe av og sove fordi jeg alltid tenker så altfor mye. Men når man ikke får gjort noe med noe, er det ikke noe vits å tenke på det heller. Da fikk jeg lagt ifra meg bekymringene. Så på tross av en seng så hard at den truet med å dytte meg ut igjen da jeg satte meg ned, sov jeg hele netter uten å våkne en eneste gang. Og våknet akkurat når kroppen følte det at det var greit. Å være uthvilt - hvilken luksus! </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span><br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">*</span></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
Søndagens spasertur, langs den grønne engen med beitende hester, ikke langt fra det lille hotellet på landet, i sola og varmen og stillheten mens vi prater om løst og fast. Det er minner med følelser som kommer til å sitte i lenge...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYaXKreHQtC33s1CBXAzVhqZu_ZgJXMN5JnUSLTd9Bsgt0DUkzy1Nt2WBaTEvvX41tx6N3eFmYZMH4ARdqjRU-uv6v2XNUwC7vT47uFd4rNPUIqBiQ-zuFNOFMWsaDLqrr2HGCkbOsDA/s1600/harlowfield.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYaXKreHQtC33s1CBXAzVhqZu_ZgJXMN5JnUSLTd9Bsgt0DUkzy1Nt2WBaTEvvX41tx6N3eFmYZMH4ARdqjRU-uv6v2XNUwC7vT47uFd4rNPUIqBiQ-zuFNOFMWsaDLqrr2HGCkbOsDA/s1600/harlowfield.jpg" height="240" width="320" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: xx-small;">A horse field in Harlow - by Katinka Bakkland</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ja, det koster penger å reise. Visst må man da fire på krava kanskje for å få skrapet sammen nok, men det er verdt det. Og det trenger ikke koste mye, man trenger ikke reise langt. Men å ta seg tid til hverandre, om det er med barn eller ektefelle (eller alle) og reise bort, bort fra en krevende hverdag, om enn i en stakket stund, kan gi kraft, styrke og glede og positivitet man kanskje av og til glemmer i en hverdag som av og til krever det beste av oss til det nest beste i livet...</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4472984306326790765.post-2941768312624279182014-05-13T06:21:00.001-07:002014-05-13T06:24:08.304-07:00Ikke kreft denne gangen heller!<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Uten å gå inn i detaljer, har jeg hatt noe symptomer som måtte sjekkes nærmere. Etter et par undersøkelser, ble det klart at jeg måtte gjøre en annen undersøkelse i tillegg. For, som sykehuslegen sa, "å sjekke at det ikke er noe styggedom som kreft som er årsak". </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg har ventet noen uker før denne undersøkelsen som altså var igår. Men jeg har grudd for det lenge. Ikke om jeg hadde kreft, for det kom på annen plass, men for undersøkelsen. Det finnes langt verre undersøkelser enn denne, men allikevel begynte jeg å gråte fordi jeg var redd, flere dager før. Og da slo det meg. `Jeg er SÅ redd for undersøkelsen, men jeg er ikke redd for om det kan være kreft. Det er jo litt rart`. Men som jeg har sagt tidligere, følte jeg meg ganske trygg på at det ikke var kreft. Jeg følte så ro inni meg. Og det er selvsagt UFATTELIG deilig å vite at alt er bra. (Sorry, folkens, dere må holde ut med meg litt lenger! ;-)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmNadSthzO70_MlsWl2p2bM3NpuYN0kGtGDAOEWllS3ceOx8LMQ7rYysj9bVtpZuv63JyxyUAMsERWwzrxsV3mnfrslA9ejpkdV6hNIJe-mtsUDp1XQg2X3WxFkfOHV35a5Iqh08P_Ew/s1600/lifelove.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmNadSthzO70_MlsWl2p2bM3NpuYN0kGtGDAOEWllS3ceOx8LMQ7rYysj9bVtpZuv63JyxyUAMsERWwzrxsV3mnfrslA9ejpkdV6hNIJe-mtsUDp1XQg2X3WxFkfOHV35a5Iqh08P_Ew/s1600/lifelove.jpg" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">Photo by Katinka Bakkland</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Idag vil jeg bare si hvor takknemlig jeg er for livet. Det er steike slitsomt av og til og jeg skulle gjerne vært foruten noe av det som har vært, er og kommer til å bli. Men sånn er det bare. Livet har tøffe dager og livet har gode, fantastiske dager. Det er så viktig å fokusere på alt det positive og fantastiske vi har rundt oss! Både av mennesker og muligheter. Vi er så utrolig heldige! Det er greit å føle at ting er svarte av og til, men det er viktig å ikke grave seg ned i det. For det finnes alltid mer av det lyse. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><i>"<a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=10546" style="background-color: white; color: #26262b; line-height: 14px; text-decoration: none;">Noen mennesker ergrer seg over at roser har torner. Jeg for min del er mer tilbøyelig til å glede meg over at torner har roser".</a></i></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">(Ukjent)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er der mye av lykke i livet ligger. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #26262b; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; line-height: 14px; text-decoration: none;"><i>"<a href="http://www.ordtak.no/sitat.php?id=11608" style="background-color: white; color: #26262b; line-height: 14px; text-decoration: none;">Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går. Optimister skalper bevegelse mot det positive og det umulige. Da kommer vi lenger enn vi trodde da vi begynte".</a></i></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">(Dagrun Eriksen)</span><br />
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Håper du har en flott og fantastisk dag - eller en grå dag med et flott og fantastisk øyeblikk! :-)</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
Katinka Bakklandhttp://www.blogger.com/profile/09493390635252239215noreply@blogger.com0