Kunsten å si nei

JA!


Jeg er veldig JA-menneske. Jeg vil nemlig gjerne stå på litt for folk rundt meg og gjøre det jeg kan for så mange som mulig. Jeg synes faktisk det er fryktelig vanskelig å si nei. Derfor sier jeg ja til mye. For mye. Men jeg har faktisk blitt bedre. Selv om jeg forsåvidt hadde litt vanskelig for å si nei for en uke siden; Jeg satt i møte for klassekontaktene ved skolen til barna mine og det endte opp med at jeg sa ja til å bli FAU-leder... Riktignok sa jeg ja på betingelse av å ikke stå alene, så vi endte opp som to FAU-ledere. Jeg tenker det skal gå bra når vi nå er to som jobber sammen om det.


Jeg sier ikke ja fordi jeg føler meg tvunget til det. At det ikke er noen annen utvei. Jeg har oppriktig lyst til å hjelpe og stå på. Det er bare det at døgnet kun har 24 timer. Og jeg er i tillegg bare et menneske. Ingen superkrefter. Så da sier det seg selv at det er mindre lurt å si ja til alt. Så jeg prøver å si mer av det andre ordet. Det ordet jeg ikke liker. 

Det er faktisk en kunst å si nei. Har du noen gang tenkt over hvorfor du synes det er vanskelig å si nei? Jeg var på et stressmestringsforedrag igår, og to ganger gjentok foreleseren noe som skulle hjelpe oss til å si nei, nemlig: 

"Husk alltid at du sier nei til forespørselen, ikke til personen som spør!" 

Og der må jeg innrømme at jeg nok ofte overfører nei´et til personen. Jeg vil jo ikke si nei til noen. Vi ja-mennesker overdriver nok i tillegg ofte hvor vanskelig det er for andre å akseptere vårt nei. Vi synes jo vi er fæle mennesker som spytter ut nei til andre. 

Rådet fra foreleseren var følgende:
- vær ærlig og si klart og tydelig nei (evt. en kort forklaring hvis du absolutt må)
- Ikke bli stående i situasjonen, fordi det da kan forvirre den som spør. 

Det handler om å kunne se situasjonen litt utenfra. Har jeg tid til dette? Har jeg kapasitet til dette? Har jeg virkelig lyst eller mulighet til dette? Det er nok også lettere for andre å spørre oss ja-mennesker hvis de vet at vi kan si nei når vi mener det. 

Jeg har definitivt potensiale for å utvikle mere nei. Og jeg vet jeg kan bli mye flinkere til å si nei rett ut istedet for å pakke det inn eller gå rundt grøten. Det er bare så fryktelig ubehagelig å si nei til noen som trenger hjelp i en eller annen sammenheng. Men sett i lys av en veldig hektisk hverdag så må jeg bare bli bedre. Jeg må bare huske at jeg sier nei til forespørselen og ikke personen. 

Så neste gang du spør meg om noe og jeg svarer nei, så husk at jeg er glad i deg allikevel!

Katinka