Tuesday, January 15, 2013

Vanskelig med komplimenter




Er det bare jeg som synes det er vanskelig å ta imot komplimenter? 

Av person er jeg sjenert og takler ikke bestandig oppmerksomhet mot egen person i mange situasjoner. En av disse situasjonene er det å få komplimenter. Men en opplevelse fikk meg til å skjønne at det var på tide å reagere på komplimenter. Jeg fikk nemlig noen fantastisk flotte komplimenter om noe jeg hadde gjort, fra en felles bekjent av noen. Jeg ble så målløs at jeg ikke fikk frem et ord og gikk videre uten et smil eller et ord. Ikke lenge etterpå fikk jeg høre at denne personen, på grunn av min totale mangel på reaksjon, trodde jeg var en overlegen snobb som ikke gadd å bry seg med verken han eller komplimentet som var gitt. Da ble jeg oppriktig lei meg. Og jeg fikk aldri sjansen til å forklare hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde da jeg aldri traff ham igjen. Så i det øyeblikket gikk det opp for meg at her var det noe jeg måtte bli bedre på! Jeg er blitt mye flinkere til å si takk, men er vel ikke helt i mål alltid. Blir fremdeles en tanke flau, men øvelse gjør mester! 
Jeg er nok litt flinkere til å gi komplimenter enn å ta imot. Regelen min er at om jeg tenker en positiv ting om noen mens vi er sammen(og jeg er bevisst tanken), så skal jeg si det høyt der og da. Det sørger også for at det komplimentet er genuint. Jeg tror de fleste kjenner forskjellen på om et kompliment er ektefølt eller ikke. Så min oppfordring til deg idag er å si høyt det fine du tenker når du er sammen med andre - og si takk hvis du får et kompliment! 

Katinka



Too often we underestimate the power of a touch, a smile, a kind word, a listening ear, an honest compliment, or the smallest act of caring, all of which have the potential to turn a life around. 
Leo Buscaglia 



No comments:

Post a Comment