Når kreft plutselig står på kanskje-lista...

Det er 10 år siden fikk jeg beskjeden for første gang: "Vi kan ikke utelukke at det er kreft".

Da ble jeg livredd. Jeg var trebarnsmor, mannnen min ukependlet mellom vårt nykjøpte oppussingsobjekt og jobbstudiene og livet var veldig travelt. Men idet jeg fikk den beskjeden, var det som om alt bremset ned i slowmotion. Som om jorden ga slipp på gravitasjonskraften og alt i verden svevde rolig omkring meg.  Alt gikk sakte mens tankene gikk fort. I to lange måneder måtte jeg vente på undersøkelsen som skulle gi meg svar. Kreft? Eller skulle livet snart gå tilbake til normalt?

Heldigvis så var det ikke kreft. Ikke denne gangen. Jeg skulle få fortsette livet som trebarnsmor. Og fremtiden var full av nye muligheter.

Denne uken ble det klart at jeg må ta undersøkelsen på nytt. Nye symptomer. Og denne gangen er jeg rukket å bli 40, så det er nødvendig å få det sjekket ut siden andre, mer vanlige årsaker er utelukket. Men livet mitt har ikke stoppet opp. Verden flyter ikke rundt. Og jeg er ikke redd. Sannsynligheten er på min side. Selvsagt tenker jeg på det innimellom. Men det skal ikke få spise meg opp denne gangen. Jeg har en indre ro som jeg håper følger med meg videre. Så får vi ta stilling til det som kommer når det kommer.

Hver dag i dette land er det mennesker der ute som får en beskjed akkurat idag. "Beklager, men du har dessverre fått kreft". Eller "Vi har gode nyheter, svulsten din var godartet (eller godhjertet som svigerinnen min kaller det). Hver dag er det noen der ute som får livet sitt snudd på hodet. Vi må bli flinkere til å sette pris på det vi har og ikke forsvinne i hverdagen fra hverandre og ikke minst oss selv.

Jeg har følt trangen til å bryte ut av hverdagen lenge, ta tid til å leve livet og ikke bare være i det. Men det er ikke lett. Så mange krav som stilles og tiden er så knapp, så plutselig har det gått et nytt år. Igjen. Så egentlig er jeg på en måte takknemlig for å måtte stå ansikt til ansikt til spørsmålet om kreft. Oddsene er på min side, men det er uansett en oppvekker. På tide å ta livet tilbake. 

"Du må prege ditt liv mens du har makt over det, slik at det ikke lukker seg uten spor når du går ut av det".

(Karen Blixen)

Foto: Katinka Bakkland

(tatt en flott ettermiddag på Tjøme)