Dette er gleden jeg har ventet på

Det gjør vondt i hjertet å dra fra minstejenta vår når jeg drar på jobb. Det lyse, bustete håret og de tindrende blå øynene som så ofte ser på meg med litt utskutt underleppe og lurer på hvorfor jeg ikke kan bli hjemme med henne. Jeg forklarer, som hver eneste gang før, at jeg må jobbe og at jeg ikke kan ta henne med på jobben. Så er det en god kos i gangen i barnehagen før det er samme rutine som alltid; hun løper inn på avdelingen, jeg løper ut døren, så ser vi hvem av oss som rekker bort til vinduet først, hun fra innsiden, jeg på utsiden. Der blir det klemt og nusset og sagt mange gode ord, før nærhet blir til slengkyss, blir til kjærlighetsrop ut grinda fra barnehagen. Litt av hjertet mitt blir ikke med meg ut av den grinda. Det blir igjen der inne i barnehagen. I de lubne hendene til en femåring.
Det er hardt å gå rundt en hel dag uten hele hjertet sitt. Det er tøft å tilbringe mer tid et annet sted enn der hjertet hører hjemme. Men sånn er det og man må gjøre det beste ut av det. Takk og pris for at jeg har en jobb der jeg kan bruke hjertet mitt!
Jeg kom hjem sliten en kveld for noen dager siden. Etter middag og leksehjelp, gikk det fort mot legging og minstejenta ville at vi skulle kose litt før hun la seg. Jeg var sliten og trengte litt tid for meg selv så jeg ba henne gå opp og legge seg så skulle jeg komme etter. En liten halvtime etterpå skvatt jeg opp. Det var stor sannsynlighet for at hun ville ha sovnet nå. Jeg småløp opp trappa og så det lille ansiktet, såvidt bevisst, ligge oppå dyna. Hun glippet med øynene, men ansiktet våknet i et smil da hun fikk øye på meg. Jeg løftet henne opp og bar henne oppi sengen min og la meg sammen med henne. Hun krøp inntil meg og begravde ansiktet sitt i kinnet mitt idet hun sukket henført og sa:
 "Endelig... Dette er gleden jeg har ventet på".
Så trykket hun ansiktet sitt om mulig enda mer tettere intil mitt, la den lubne armen om halsen min og gjentok. "Dette er gleden jeg har ventet på..". Det gikk to minutter og så sov hun rolig ved siden av meg.

Jeg er utrolig glad for at jeg rakk det. Jeg rakk å gi to små minutter til henne. To små minutter av stor glede. Hvert minutt av våre liv er verdifulle. La oss huske å gi hverandre tid. Jeg gjentar Uchtdorf:

Kjærlighet staves T-I-D