Alle drømmer, men det vi drømmer om er vidt forskjellig. Av og til er det lyder i natten eller noe vi føler, som trigger en drøm. Som da min kjære far drømte at han ble angrepet av bjørn. Grunn: hamsteret mitt hadde tatt en Houdini og rømt fra buret sitt(igjen) og klatret nå på pappas bare brystkasse. Han våknet av bjørneangrepdrømmen og kjente noe hårete i ansiktet og brølte så jeg er sikker hele nabolaget hørte det. Det er et barneminne som fremdeles får meg til å le litt. (unnskyld, pappa ;-))
Men de fleste drømmer tror jeg er i en annen kategori. Nemlig; hvorfor-i-huleste-drømte-jeg-det-kategorien. Noen drømmetydere mener de vet hva underbevisstheten prøver å fortelle deg, og det kunne jo vært litt interessant å vite.
På klikk.no leste jeg nylig at:
"En drøm vil som hovedregel alltid fortelle noe om deg selv.
Drømmer du om bestemor, en gammel lærer eller en god venninne,
er disse personene antageligvis med i drømmen for å si deg noe om deg selv.
De representerer sider ved din personlighet".
Da må jeg innrømme at jeg virkelig lurer på hva i all verden drømmene mine betyr. Jeg drømmer jo ikke at jeg drar på butikken og kjøper melk, liksom. Neida, her bekjempes det Alien-verdenskriger så det eksploderer rundt meg, jeg jages av gigantiske troll og flykter på kjempestore tefat nedover fjell, jeg er spion...nei, jeg er ikke bare spion, jeg er dobbelspion (veldig komplisert rolle, forressten) der jeg må jobbe mot politiet, kidnappe politihunder og hjelpe folk over grensen, jeg redder barn fra krig og kidnapping, jobber undercover på store russiske skip...and the list goes on. Med andre ord, temaet som går igjen er at jeg redder verden...pytt sann. All done in one nights work. Så kjære drømmetydere; hva er problemet mitt?
Mareritt har jeg også innimellom. Og det er heller ikke type: "Å, nei! Jeg gikk naken på jobb!" For å si det sånn, verdens grøsser-manusforfattere hadde veltet seg i glede over marerittene mine. De hadde gledet grøsser/splatter/gore-publikummet rundt i hele verden. Jeg er dog ikke en av dem...
Man kan jo lure på hvorfor grusomme bilder som man aldri har sett på film eller virkelighet, bretter seg ut i underbevisstheten så altfor klart og tydelig og forårsaker oppvåkninger i beksvart natt, hjertet prøver å bryte seg ut mellom ribbena og svetten renner. Selv etter at man skjønner at det ikke var virkelig, trenger kroppen tid på å overbevise deg om at det ikke var virkelig. Eller...var det? *liker ikke* Så hvorfor blir det sånn?
Den beste drømmen jeg noen gang har hatt, var da jeg drømte at jeg kunne fly. Bare ta løpefart og sakte, men sikkert sveve over skolegården og bort. Vanvittig deilig følelse. Og kanskje den eneste drømmen jeg har forstått; jeg mistrivdes på skolen og tanken på å bare kunne fly bort, var terapi. Da våknet jeg lykkelig og tviholdt igjen øynene fordi det var en følelse jeg ikke ville gi slipp på. sånn kan man forstå. Men alt det andre?
Så hva drømmer du om? Er du en sånn som som går på jobb med rosa kanintøfler eller er du også i ferd med å redde verden når øyelokkene blir tunge?
Får håpe både du og jeg drømmer søtt i natt og kan tenke som William Shakespeare:
"Jeg våkner og roper etter mer drøm"
Mareritt har jeg også innimellom. Og det er heller ikke type: "Å, nei! Jeg gikk naken på jobb!" For å si det sånn, verdens grøsser-manusforfattere hadde veltet seg i glede over marerittene mine. De hadde gledet grøsser/splatter/gore-publikummet rundt i hele verden. Jeg er dog ikke en av dem...
Man kan jo lure på hvorfor grusomme bilder som man aldri har sett på film eller virkelighet, bretter seg ut i underbevisstheten så altfor klart og tydelig og forårsaker oppvåkninger i beksvart natt, hjertet prøver å bryte seg ut mellom ribbena og svetten renner. Selv etter at man skjønner at det ikke var virkelig, trenger kroppen tid på å overbevise deg om at det ikke var virkelig. Eller...var det? *liker ikke* Så hvorfor blir det sånn?
Den beste drømmen jeg noen gang har hatt, var da jeg drømte at jeg kunne fly. Bare ta løpefart og sakte, men sikkert sveve over skolegården og bort. Vanvittig deilig følelse. Og kanskje den eneste drømmen jeg har forstått; jeg mistrivdes på skolen og tanken på å bare kunne fly bort, var terapi. Da våknet jeg lykkelig og tviholdt igjen øynene fordi det var en følelse jeg ikke ville gi slipp på. sånn kan man forstå. Men alt det andre?
Så hva drømmer du om? Er du en sånn som som går på jobb med rosa kanintøfler eller er du også i ferd med å redde verden når øyelokkene blir tunge?
Får håpe både du og jeg drømmer søtt i natt og kan tenke som William Shakespeare:
"Jeg våkner og roper etter mer drøm"
Hahah, en ting er sikkert og det er at du har mye stoff til å skrive mange og fantastiske bøker! Hahah! Ta meg med i de kule drømmene dine en gang da!
ReplyDelete