Når tankene roper, lukker jeg munnen...

Noe av det en travel mamma har liten tid til, er rett å slett å føle på egne tanker i ro og fred. Det er vakkert og deilig å få lov til å kjenne på tankene. Så lenge det ikke blir for mye. 

For meg så er livet et tog vi sitter i og leser livets bok. Taktfaste dunk fra toghjulene under oss. Det går i ett med hjerteslagene tilslutt. Det kommer utenfra, men blir en del av oss. Vi sitter begravet i boken og lyden av menneskene rundt er som en trygg ramme i bakgrunnen. Alt er som det alltid er, vi går fremover av oss selv. Livets dager passerer jevnt og nesten umerkelig. Men av og til er det noe som vekker oss fra dvalen i livets reise. Det får oss til å løfte hodet fra livets bok, vi ser på menneskene rundt oss på en annen måte, vi ser ut av vinduet og legger merke til det vi farer forbi. Steder vi er, omgivelsenes farger og lys, lukter og lyder. Så blir vi mer tilstede i eget liv. 

Forleden kveld, kjørte jeg bil hjem under stjerneklar himmel. Månen lyste igjennom trærne og stjernene skinte langt i det fjerne. Omgivelsene, i duett med musikken som fylte meg, gjorde med ett noe med meg. Det grep meg så hardt at jeg begynte å gråte over nærheten jeg med ett følte i eget liv. Over storheten og kompleksiteten i forholdet mennesker og universet. Og min egen plass i alt det der. Det var som om skallet mitt ble tynnere og åpnet for tanker som aldri før hadde vært tenkt. Problemet er at noen tanker krever oppmerksomhet. Det er som om tankene roper til meg og krever svar. Men jeg har ikke svar og dermed kommer tankene på nytt og på nytt. De gir seg ikke. Og når tankene roper, lukker jeg munnen. Jeg blir stillere. For de krever så mye oppmerksomhet.

"Tanker er historiens surdeig. Når tanken virkelig griper menneskene, kan de ikke stansesfør de har trengt seg igjennom alt"
Sigurd Opdahl

Jeg er et følelsesmenneske. Men jeg går stille i dørene. Men når jeg føler, så føler jeg sterkt. På godt og ondt. Heldigvis elsker jeg musikk og bøker. Det er gratis og frigjørende terapi. Noe musikk jeg lytter på, gir meg energi og gjør meg i superhumør, noe musikk roer sjelen min, noe musikk gjør meg avslappet og glad på en rolig måte. Å synge eller spille selv, er med på å løfte tanker og følelser ut av meg og frigjør meg. Å lese tar meg ut av eget liv og inn i andres.

"Vi leser for å kaste et skrålys inn over vårt eget liv, se våre tanker og forestillinger fra nye vinkler og kanskje få dem korrigert"
Aksel Sandemose

Men av og til er det vanskelig å bli korrigert i det man tror man er og var, hvor man er og hvor man skal. Jeg husker hvor sårbart det føltes å nærme seg slutten av ungdomsskolen og vite at det som kom var ukjent. Jeg føler litt av det samme nå og det er ikke like lett å bli vekket i livets dvale når man egentlig ikke har styrke til å stå opp. Samtidig tror jeg vi mennesker har stor nytte av å bli vekket oftere og i større grad. Så ikke livet slipper unna. 

"Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg"
Erlend Loe